På Høyden kunne nylig fortelle om UiBs satsing for å få flere til å jobbsykle. Sikker parkering er kanskje det viktigste tiltaket. Ingunn Lunde ved Institutt for fremmedspråk gleder seg over et flunkende nytt sykkelparkeringshus på HF. I bildeserien ovenfor kan du se at den HF-ansatte også har dusj- og skiftemuligheter i kjelleren. Men ikke alle er så heldige.
Tørker tøy på kontoret
For professor Kari Espolin Fladmark ved Molekylærbiologisk institutt er det langt tøffere å være jobbsyklist.
– Jeg tør ikke parkere sykkelen ute. Erfaringsmessig er den da sannsynligvis ikke hel når jeg skal hjem. Jeg har flere ganger blitt vitne til frekke tyver som stjeler sykler rett utenfor blokken her. Jeg sniker meg derfor via baksiden på BIO-blokken og bærer sykkelen min inn på kontoret. Der sitter jeg i gummi- og asfaltlukt resten av dagen, sier hun.
– Hvordan vil du karakterisere garderobefasilitetene?
– Vi har en dusj i kjelleren som jeg bruker og som er OK. Men siden vi ikke har tørkemuligheter legger jeg sko og sokker på kontorradiatoren. Resten av tøyet er stort sett fortsatt vått når jeg sykler hjem.
Provoserende at man på et arbeidssted med «grønn drift» må betale for å sykle til jobb.
Gratis bilparkering provoserer
– Er det mange av dine kolleger som sykler til jobb, og hvordan synes du UiB generelt tilrettelegger for jobbsykling?
– Jeg har ikke inntrykk av at så mange av mine kolleger sykler på jobb og det skjønner jeg godt. Jeg vet vi har mulighet for å betale for sykkelparkering, tørk, og dusj i bygg ved siden av BIO-blokken (HiB), men synes det er provoserende at man som syklist på et arbeidssted med såkalt «grønn drift» skal måtte betale for å sykle til jobb! Så det nekter jeg å gjøre. Da tar jeg heller sykkelen ulovlig inn på kontoret og sitter i svette og oljestank resten av dagen. Da får jeg i hvert fall sitte i fred, sier Kari Espolin Fladmark.
Hun synes det er et paradoks at UiB deler ut bilparkeringskort gratis, mens syklister må betale.
– Tidligere hadde vi mange bilplasser i nærheten, nå er de fleste øremerket og vårt institutt har kun én.
Jeg har tilgang på spylestasjon, garderobe, tørkerom, verktøy og sykkelstativ.
Tørr el-sykkelparkering
Tron Frede Thingstad, professor ved Institutt for biologi, parkerer tørt året rundt i parkeringshuset til Marineholmen Drift.
– Jeg har årsavtale og betaler 100 kroner i måneden. Da har jeg tilgang på spylestasjon, garderobe, tørkerom, verktøy og sykkelstativ. Jeg har elektrisk sykkel som med fordel trenger å tørke opp etter man har tråkket gjennom snø, slaps og søle, sier Thingstad til På Høyden.
Marinbiologen har 12 kilometer hver vei til jobb, men takket være el-driften på framhjulet triller hans tunge vintersykkel like lett som en racer på sommerføre.
Savner tørkerom på HF
Selv om Ingunn Lunde på HF nå kan parkere trygt savner også hun et tørkerom.
– Jeg tørker skoovertrekkene på radiatoren og henger sko og øvrig sykkeltøy på kontoret. Et noe dårligere inneklima lever jeg fint med, sier Lunde.
Eiendomsdirektør Even Berge uttaler i en kommentar til På Høyden at UiB må arbeide med å få på plass gode tørkemuligheter.
– Det er utfordringer knyttet til å få avtrekk fra tørkeskap ut av fasadene på noen av byggene våre, men det må vi prøve å finne løsninger på. Det skal også etableres låsbare sykkelskur i området mellom Realfagbygget og Geofysen. Studenter skal selvfølgelig ha slik tilgang. Løsninger vil komme på plass når vi får klarhet i planene knyttet til nytt Entek-bygg og oppgradering av utearealene i dette området, sier han.
Overraskende få som sykler
Lunde er overrasket over at ikke flere tråkker på to hjul til universitetet.
– Det er forbausende få sykler i det nye parkeringshuset på HF, kanskje tilbudet må bli bedre kjent.
– Hva er motiverer deg til å jobbsykle?
– Trening, miljø og effektivitet. Lenge hadde jeg som mål å sykle like langt som den 20 år gamle bilen min hadde kjørt. Den sto på 58.000, så du skjønner at jeg ikke kjører særlig mye. Et annet mål var å sykle avstanden tilsvarende jorden rundt, altså 40.000 kilometer. Jeg har sluttet å telle, men det er litt gøy å sette seg noen langsiktige mål.
– Jeg er ingen typisk treningssyklist, men har hengt meg på UiBs sykkelgruppe som tar turen til Rundemanen hver tirsdag. Vi er litt få og vil gjerne ha med flere, oppfordrer Ingunn Lunde.
Jan Petter Hansen, professor i optikk og atomfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi er en av pådriverne i sykkelgruppen på UiB. Han karakteriserer parkering og garderobene i Fysikkbygget som OK, men sier:
– Problemet er ikke UiB – problemet er at UiB ligger i en by som ikke har prioritert å lage egne sikre sykkelveier gjennom byen!
