Norge får sitt første biosfæreområde

.Professor emeritus Petter Emil Kaland er på vei til Paris med tog når På Høyden slår på tråden. 24 år er gått siden han kom inn i arbeidet med å få Norge sitt første biosfæreområde. I Paris på onsdag blir det endelig en virkelighet. Da blir Nordhordland en del av Unescos biosfæreområde.

—Hele arbeidet begynte med en telefon fra Forskningsrådet i 1995. De lurte på om jeg ville være med i en komite for å utrede Norges første biosfæreområde. Jeg visste ikke hva det var den gang, humrer 76-åringen, før han fortsetter:

— Men når jeg forsto at det dreide seg om bærekraftig utvikling og ikke bare å bevare historien ble jeg interessert.

Satser på utvikling

Nordhordland blir tatt opp i Unesco sitt «Man and the Biosphere». Programmet tenker utvikling, mens verdensarvprogrammet satser på bevaring.

— Området skal være et modellområde for bærekraftig utvikling. Da kan man tenke seg at det blir vanskelig å gjøre ting som har stor negativ innflytelse på kultur og miljø. Men det blir ikke vernet på samme måte som for eksempel Bryggen i Bergen, sier Inger Elisabeth Måren.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap ved UiB og følger opp prosjektet gjennom sin rolle ved UNESCO Chair for bærekraftig arv og miljøforvaltning. Området de har gått for mener hun er perfekt for å vise moderne og historisk kystlandskap.

— Det er et lite stykke Norge. Vi har valgt å ha med alt fra havet og opp til Stølsheimen. Du har oljeindustri, Mongstad, akvakultur i Osterfjorden og hele vannkraftnæringen. Området i seg selv er veldig representantivt for Vestlandet og Norge forøvrig.

I programmet skal man fremme bærekraftig utvikling i systemer der mennesker og natur påvirker hverandre. Samtidig ønsker man å sikre at mennesker kan bruke ressursene i fremtiden også.

— Programmet er ikke næringsfiendtlig. Vi skal videreutvikle den store kompetansen som allerede finnes i Nordhordland. Vi kan forske på hva vi skal gjøre etter oljen, ha prosjekter med oppdrettsnæringen og mye mer, forklarer Kaland.

Kan bety mye for universitet

Det er regionrådet i Nordhordland som styrer prosjektet, men Universitet i Bergen har vært med hele veien som hovedpartner for søknaden. Utnevnelsen kan ha mye å si for universitetet i fremtiden. Det kan gi utslag på undervisning, innovasjon og forskning.

— Jeg tror for eksempel at dette vil gjøre det lettere å få gjennom forskningssøknader i dette området. Man kan søke andre type midler i samarbeid med næringsliv og lokale aktører, melder Måren.

Hun forteller at det har blitt produsert over 100 doktorgrader knyttet til fjordsystemene i Nordhordland. Med status som Norges første biosfæreområde kan det gi rom for mer forskning og læring på bærekraftig utvikling.

— Det blir ofte veldig abstrakt og mye snakk om hva man gjør i globale sør. Nå får vi et område der vi kan forbedre oss på hjemmebane. Jeg tror UiB kan ha mye å bidra med der, forklarer hun, og legger til:

— Dette er vinn-vinn for oss på universitet og regionen.

Utvikling over tid

Det planlagte biosfæreområdet omfatter kommunene Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Vaksdal og Øygarden. I tillegg er deler av Vik, Høyanger og Voss med.

— På sikt tror jeg man vil se en effekt med en slik status. Folk kan merke det på forskjellige prosjekter som blir satt i gang. Nordhordland Utviklingsselskap har allerede dradd i gang flere pilotprosjekter, for eksempel et samarbeid som heter «Smaken av Nordhordland». Der samarbeider aktører som driver matproduksjon i Nordhordland. Slike initiativ håper vi det blir mange flere av, forklarer Måren.

Før onsdagens møte i UNESCO er det kun Island, Belgia og Norge i Europa som ikke har et biosfæreområde. Det har vært en kronglete vei for å få Norge vekk fra den listen.

— Man må ha politisk aksept, og det kan være komplisert. I tillegg har man tidligere tenkt at vi har jo så mye natur i Norge. Hvorfor trenger vi et biosfæreområde? Men når man ser til våre naboer så ser vi at det er en fornuftig måte å drive informasjonsarbeid med miljø og bærekraftig utvikling sier Måre.

Møtte opp på kontoret

Siden første telefonen i 1995 har prosjektet blitt droppet og tatt opp igjen flere ganger. I 2013 ble det første formelle møtet avholdt mellom ordførere i kommunene i regionen, fylkesmannen og daværende rektor Sigmund Grønmo ved UiB. To år tidligere hadde rektoren og lederen av regionrådet i Nordhordland gått inn for å forsøke å få Norges første biosfæreområde til Nordhordland.

— Frem til møtet i 2013 fant jeg ut at den beste måten å få med alle var å møte personlig opp hos ordførerne. Alle har vært positive, sier Kaland.

Både Kaland og Måren vil være blant de som er representert i Paris når Unesco utnevner Nordhordland til Norges aller første biosfæreområde.

— Dette er stort for både UiB og Nordhordland, fastslår Måren.