Klimamodell vekker internasjonal oppsikt

– Vi har koblet sammen en global hav- og en atmosfæremodell slik at de kan kjøres samtidig og utveksle informasjon, sier førsteamanuensis Tore Furevik, som er blant de fem forskerne fra Geofysisk institutt og Nansensenteret som har arbeidet med å utvikle klimamodellen de siste fire årene.

Furevik forklarer at havmodellen består av ca. 500 000 bokser (eller såkalte gitterpunkt) hver med en ca. størrelse på 100 x 100 km og 50 m. vertikalt. I hvert gitterpunkt beregnes hver halvtime nye verdier av blant annet temperatur, salt og hastighet for havet. Tilsvarende består atmosfæremodellen av ca. 300 000 gitterpunkt som beregner temperatur, skydekke, vind og fuktighet. All informasjonen lagres på disk. Til sammenligning tilsvarer den samlede mengde lagret informasjon for en kjøring informasjonsmengden på Bergen offentlige bibliotek.

Det første forskerne har gjort er å kjøre modellen tilsvarende 300 år med konstant konsentrasjon av drivhusgasser for å se om de klarer å gjenskape dagens situasjon.

– Det gir et inntrykk av hvor store regneoperasjoner som kreves. 300 år tilsvarer mange halvtimer, sier Furevik.

- Det er viktig å vite at modellen ikke driver av mot et kaldere eller varmere klima når drivhusgassene og solinnstrålingen er konstant, slik at når vi senere kjører med for eksempel økt CO2 kan vite at resultatene vi får er på grunn av økt CO2 og ikke på grunn av feil i modellen, sier forsker ved Bjerknessenteret Asgeir Sorteberg.

– Vår modell har vist seg god både på å gjenskape dagens situasjon og på endringer fra måned til måned og år til år, sier førsteamanuensis Tore Furevik og legger til at selv om Bergen klimamodell er utviklet for å bedre forståelsen for prosessene i Nord-atlanteren og i Arktis har den vist gode resulatet også når det gjelder Monsunen i Asia og El Nino-fenomenet i Stillehavet, som innebærer store svingninger i klimaet der både havet og atmosfæren spiller en aktiv rolle.

Endringer ved økt CO2

I tillegg til 300-årskjøringen har forskerne også brukt Bergen klimamodell til å studere endringer i klimaet som følge av 1 prosent økning av CO2-konsentrasjonen pr. år i 80 år. Modellen viser en klimaendring som har mange likhetstrekk med endringer som er observert de siste 20 - 30 årene.

– Resultatet viser at en dobling av CO2-konsentrasjonen vil føre til to graders oppvarming globalt og tre grader i våre områder. Det vil også bli 10 prosent mer nedbør, med de største økninger på vinteren og på høsten og mest på Vestlandet. Arktis vil også være isfri om sommeren og Barentshavet isfritt hele året, sier Furevik.

–Men denne kjøringen var ferdig i mars, så vi har egentlig bare såvidt fått begynt å kikke på resultatene, sier Sorteberg, som er meteorolog og analyserer både naturlige og menneskeskapte variasjoner i været.