Meltzerprisvinnerne Katrine Vellesen Løken og Harald Barsnes vet mye om hva som skal til for å lykkes. Sist fredag var det prisutdeling og festmiddag på Hotell Norge for dem og for UiBs beste forskningsformidler, professor II, Trond Markestad.
Yngste kvinnelige økonomiprofessor
Katrine Vellesen Løken (31) er samfunnsøkonom. Hennes originale studier av foreldrepermisjon og dets konsekvenser på barna er blitt lagt merke til. Hun er den yngste, kvinnelige økonomiprofessor i landet. Når hun er tilbake i august, starter hun med å se nærmere på sosiale kostnader av fengsel, på grunnlag av data fra kriminalstatistikken. Hun håper på bedre rekruttering av kvinner inn i økonomifaget – og helst at de holder seg i akademia til og med professor.
Her er topp 5-tips fra de to Meltzerprisvinnerne for unge forskere.
1. Jobb hardt og målrettet tidlig i karrieren
Publiseringer er det som først og fremst teller når man skal etablere seg som forsker. Man bør jobbe mest mulig på prosjektet og publisering, ikke på undervisning og administrasjon. Man må tørre å være litt ego i perioder. Løken anbefaler ikke å ta på seg verv. Selv om noen må gjøre det. Men skal man virkelig satse, må man velge bort noe.
2. Bygg nettverk og jobb med andre forskere
Hvordan starter man med å bygge et nettverk? Veilederen er den naturlige å starte med. Bruk hans nettverk. Snakk med andre forskere innenfor ditt forskningstema. Du må tørre å spørre og grave litt i begynnelsen.
3. Ta i bruk konferanser og bruk ett år ute
Norge er lite land, forskningen er spesialisert, og det er begrenset med perspektiver på hvordan du kan løse prosjektet ditt. Når du reiser ut, er det viktig å treffe på valg av institusjon. Ikke sikt etter den med generell høy prestisje, men den som er god på ditt fagfelt. Det hjelper ikke om universitetet er god på fysikk, når du er samfunnsøkonom.
4. Sats på usikre prosjekter
Det er svært vanskelig å lykkes som toppforsker, om du ikke tør satse på forskningsspørsmål og problemstillinger med høye odds. Du må ta en sjanse. Det finnes også et liv utenfor akademia, om du mislykkes.
5. Ikke bli frustrert
Det vil gå opp og ned. Resultatene er ikke helt som forventet. Hele prosjektet må revurderes. Når det begynner å nærme seg innlevering av avhandlingen, kan det bli ganske tungt. Husk på at det – nesten alltid – snur til det bedre igjen.
Professor II, Trond Markestad (t.v.), fikk prisen for beste forskningsformidling, blant annet for arbeidet sitt med krybbedød. Basert på forskningen sin gikk Markestad på starten av 1990-tallet ut med anbefaling om at nyfødte burde sove på ryggen, ikke på magen. Foto: Thor Brødreskift.
Fra student til forsker
Harald Barsnes (34) er bioinformatiker ved Klinisk institutt 2. Han utvikler programvare for å analysere biodata- i første rekke proteiner. Han er ansatt i et eksternt finansiert forskningsprosjekt, og ennå ikke fast ansatt. Her er hans råd til studenter og forskere helt i startfasen.
1. Finn et tema du brenner for
Veileder bør ha innsikten til å lede deg i et spor som kan finansiering fra Norges forskinngråd og andre. Men dine egne interesser bør ligge i bunn.
2. Finn gode samarbeidspartnere
Ikke minst internasjonalt. Det har vært avgjørende for Barsnes sin egen karriere. Innenfor hans fagområde, er også tverrfaglighet viktig. Du kan ikke være like fremragende på alt. Finn dem som kan det du ikke kan.
3. Impovisér
Ting går sjelden slik de er planlagt. Det gjelder å kunne utnytte mulighetene som dukker opp når noe går galt. Halvveis i avhandlingen, sa veilederen til Barsnes opp jobben, og doktorgradsprosjektet måtte endres, nedenfra og opp. Det snudde fra ulykke til lykke.
4. Gjøre gjerne flere ting, parallelt
I Barsnes jobb, må man kunne multitaske. Det er også en fordel å kunne slippe en oppgave, og ta fatt på en annen for å unngå tunnelsyn. Publikasjoner er viktig, men sammenhengende tid til skriving er mangelvare.
5. Innsats!
Kjedelig, men sant. Det krever mye innsats å oppnå virkelige resultater. Barsnes skrev timeregnskap tidlig i karrieren, men fant fort ut at sluttsummen ikke drev motivasjonen fremover, snarere motsatt.
