Klynger - samlokalisering av ulike aktører med felles interesser innenfor et bestemt område - er ikke svaret på alt, men en sentral del av UiBs strategi i årene fremover. Klynger var ett av temaene under årets Solstrandseminar for alle rektorer, dekaner, instituttledere og administrative ledere.
Bare hvis Bergen klarer å bli enig med seg selv
Kjennskapen om planene blant beslutningstakere i Norge, er «veldig lav». Kjennskapen til at Bergen og Vestlandet tradisjonelt har hatt problemer med å dra i samme retning, er langt høyere.
31 personer, inklusiv tidligere statsråder, departementsledere, professorer og næringslivsledere i Norge ble intervjuet. Konklusjonen er klar: Om Bergen selv klarer å samles om en marin klynge, blir selve lakmustesten på om den er liv laga.
Det viser undersøkelsen om forutsetningene for en marin klynge lokalisert her i byen – utført av trønderen Gyrd Steen, bosatt i Oslo. Han er i dag frittstående konsulent, men har bakgrunn fra NUPI og har vært senoirrådgiver i Kunnskapsdepartementet og i Nærings- og handelsdepartementet og administrerende direktør i Bedriftsforbundet.
Bør ha hårete mål
Regn ikke med nasjonale styringssignaler, før man går i takt lokalt. En tidligere statssekretær advarte om at marine miljøer i både Trondheim og Tromsø raskt vil komme på banen, dersom Bergen overkommuniserer nasjonale ambisjoner om å bli hovedstad for marin forskning og utvikling.
En generell tilbakemelding fra de intervjuede beslutningstakerne var å ha en fortelling klar – hvorfor er Bergen og Vestlandet stedet å samle marine aktører, og hvorfor er en marin klynge viktig for Norges framtid. Dette kommunikative virkemiddelet forutsetter at alle involverte parter formidler den samme fortellingen - og tror på den. Det må være noe <<Ona fyr>> over fortellingen – hårete mål om en visjon om en bedre verden.
– Klyngen må være virkemiddelet, og ikke målet, i fortellingen, mener Steen.
Nordmenn og internasjonalisering
– Markedsføringseffekten er betydelig ved å etablere en klynge. Mye handler om synlighet, nasjonalt og globalt. Aktører i klyngen kan være redde for å bli små og usynlige. Sannheten er motsatt, mener Steen.
Medieklyngen er naturlig nok mest kjent – den har kommet lengst, har et eget bygg under ombygging i Lars Hilles gate, og får gratis drahjelp gjennom mediebedriftenes egne kanaler.
En kunnskapsklynge må ha ambisjoner utover det regionale, endog det nasjonale, for å lykkes, mener han.
– Det er forbasket vanskelig for oss nordmenn å ta internasjonalisering på alvor. Alle snakker om det, men å løfte dette opp strukturelt er verre. Dette er en hovedjobb for klyngen, mener Steen.
Skeptiske UiB-ledere
Klyngene er avhengig av entusiasme. Det kan lett feste seg et inntrykk av at klyngene bare er en distraksjonsstrategi bort fra fusjonsbølgen som rir landet.
Vil UiB lykkes med klynger? Vel, mange er skeptiske, inklusiv UiBs egne ledere. En uhøytidelig, anonym meningsmåling utført live på Solstrand, svarte 20 ja, 3 nei, og 23 vet ikke.
