Kollegierådet drøfter sin egen fremtid

Kollegierådet har vært et rådgivende organ som også har hatt avgjørelsesmyndighet i enkelte «konstitusjonelle» saker. I tillegg har de hatt rett til å kreve hvilken som helst sak til behandling. Funksjonene som informasjons- og kontaktorgan har også vært oppfattet som viktige siden Kollegiets størrelse og sammensetting ikke alltid kan gi en tilstrekkelig kontaktflate mot alle fagmiljøer. Kollegierådet har hatt cirka fire møter per år, og tatt opp rundt 14 saker, mange av dem orienteringssaker.

Ifølge Universitets- og høyskoleloven er det ikke lenger pålagt å ha et Kollegieråd. Ifjor drøftet organet sin rolle og de kom frem til at det burde være mindre enn det Kollegierådet er i dag. På møtet i mars i år anbefalte daværende leder Rolf Reed å ta saken opp igjen på bakgrunn av Ot.prp. (2001-2002) som sier at styret selv kan avgjøre om institusjonen skal ha et slikt råd. På møtet 15.oktober vil dette bli diskutert og synspunktene skal legges frem for det nye styret som trer i funksjon fra 01.01.03.

Andre saker som taes opp på møtet er endringer i valgreglementet for UiB og evalueringsrapporten om norsk forskerutdanning. Tiltak for å bedre gjennomstrømningen ved doktorgradsstudiet ved UiB skal drøftes på neste Kollegiemøte 24.oktober.