I juni ble Tor Asmund Godal ansatt som kommunikasjonsdirektør ved UiB. Han har vært journalist og redaksjonell leder i TV2 i mange år. Da På Høyden intervjuet han like etter ansettelsen, sa Godal at han skulle flytte til Bergen først, så skal kona og døtrene flytte etter.
Det første året Godal bor i Bergen slipper han å betale husleien sin selv. UiB vil dekke reiseutgifter Holmsbu-Bergen tilsvarende en reise tur/retur per uke samt husleieutgifter til delvis møblert leilighet i Bergen fra 1.6.18 til 30.6.19.
Dette heter det i dokumentet «Vilkår i stilling som kommunikasjonsdirektør», som På Høyden har fått innsyn i.
Forhandlingssak
– Vi følger Statens regelverk, sier en forholdsvis ordknapp universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.
I Statens personalhåndbok finnes særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested. Her heter det at «arbeidstaker som etter søknad flyter til nytt tjenestested, kan gis godtgjørelser etter denne særavtalen dersom vilkårene i denne avtalen er oppfylt, og det ellers er særlig grunn til å likestille forholdet med beordret/pålagt tjenesteoppdrag». Utgifter til hjemreise kan dekkes med inntil 3 500 i måneden.
– Hvorfor dekker dere dette for en allerede godt betalt leder?
– Det er en forhandlingssak, og noe vi bruker når det er nødvendig for å få den rette personen på plass. UiB har arbeidet aktivt nasjonalt for å rekruttere en ny kommunikasjonsdirektør og lyktes med å finne en svært god kandidat med stilling og familie på Østlandet. Skal vi lykkes med å flytte slike kandidater til Bergen er vi helt avhengige av å benytte de muligheter regelverket gir for å legge til rette for gode overgangsløsninger, sier Bernstrøm.
Han sier at Godal etter planen skulle flytte inn i en av UiBs gjesteleiligheter, men at denne ikke var ledig. Arbeidsgiver betaler derfor for en annen leilighet for Godal.
– Det var UiB som kom med tilbudet, sier Godal til På Høyden.
– Jeg hadde siste arbeidsdag i TV2 31. mai, og begynte ved UiB 1. juni. Jeg sa til UiB at jeg kunne begynne med en gang, men jeg klarte ikke å flytte familien så raskt. Da fikk jeg tilbud om at UiB kan betale pendling og husleie i ett år.
– Du er en av dem med best lønn ved UiB. Hvilket signal sender det at UiB dekker husleie for deg?
– Jeg har ikke bedt om noen ekstra goder, og sitter ikke igjen med noe pluss. UiB dekker relle kostnader det året jeg bor her før familien kommer etter, sier Godal.
Godal er lønnet i lønnstrinn 92, det vil si en årslønn på 1 091 900 kroner.
Dekker for tre andre
På Høyden har bedt om innsyn i hvilke goder i tillegg til lønn UiB-ansatte har. Oversikten viser at 647 personer får dekket utgifter til mobiltelefon, og noen får også dekket breibånd. 58 personer fikk, per 1.1.18, dekket det som kalles utgiftsrefusjon privat, som abonnementer, kontingenter eller norskkurs. I tillegg til Godal er det tre andre som får dekket husleie. To av disse er forskere som har kommet til UiB gjennom Toppforsk-midler. På Høyden får opplyst at dette var en del av avtalen for å få disse forskerne til Bergen. Den tredje avtalen gjelder en forsker som er en del av et stort EU-prosjekt og arbeider mest i Sverige.
– I det tilfellet er det billigere at vi betaler for en leilighet i Bergen enn at forskeren skulle få dekket hotellopphold i de periodene han er ved UiB, sier Helge Dahle, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Mat.-nat. betaler husleie for to forskere, og Dahle sier at begge sakene har vært behandlet på fakultetsnivå.
På Høyden har bedt om innsyn i tjenestegoder også hos andre universitet. Så langt har bare Universitetet i Tromsø svart. De betaler husleie for en ansatt når vedkommende er på annen campus. Ellers betaler de flyttegodtgjørelse og telefon for noen ansatte.
Tillitsvalgte har ikke innsyn
– Det kan finnes grunner for litt tilrettelegging knyttet til enkeltansattes privatliv. Men det høres litt voldsomt ut å gi så mye ekstra til noen som i utgangspunktet har så høg lønn.
Det sier Jørgen Melve, hovedtillitsvalgt i NTL ved UiB, om kommunikasjonsdirektørens tjenestegoder.
Melve sier han hadde vært mer skeptisk dersom dette var en varig ordning.
– Det hadde jo vært fint dersom dette var noe alle UiB-ansatte kunne forvente. Men generelt er det slik at det er få tillegg for dem som har lavest lønn, sier Melve.
Han sier at fagforeningene ikke har innsyn i tjenestegoder.
– Ting ansatte får, som ikke er lønn, har vi ikke innsyn i, og vi kan heller ikke påvirke dem. De aller fleste tjenestegodene er helt sikkert helt kurante, men dersom det blir gitt mange tillegg av denne typen utfordrer du fagforeningene som forhandlingspart, sier Melve.
