En av de mange illustrasjonene i “Regle Horaire Universelle”. Her ser man et portabelt solur med et lite kompass, sett ovenfra og i perspektiv. Ytterligere et måleinstrument nederst.
Soluret
En brun og lite bemerkelsesverdig bok står med ryggen ut og vitner lite om det spennende innholdet. Noe som kan sies om mange av bøkene i samlingen; et anonymt ytre, og et magisk indre!
I Manuskript- og librarsamlingafinn ein antikvariske bøker, kart, aviser og brev. Her er brev av Olav H. Hauge, førsteutgåver av Dickens og gamle kart.
Språksamlingane inneheld mellom anna grunnlaget for dei norske ordbøkene, og materiale for namnegransking. Samlingane blei overførde frå Universitetet i Oslo til UiB i 2016.
Skeivt arkiv samlar norsk skeiv historie. Arkivet starta opp med det personlege arkivet til Karen-Christine Friele. Arkivet har eit eige skeivopedia.
Spesialsamlingane er tilgjengelege for forskarar, studentar, journalistar, forlag og andre med interesse for historie.
Med forsiktig hånd tas boken ut av hyllen, og det første som kommer for en dag innenfor permen er det håndlagde forsatspapiret marmorert i duse farger. Boken er førsteutgaven av “Regle Horaire Universelle: pour tracer des Cadrans Solaires sur toutes sortes de Plans Reguliers, Déclinans & Inclinez.” skrevet av ingeniør Haye og utgitt i Paris i 1716. Innholdet består i en utførlig teknisk beskrivelse av hvordan man lager et solur, nemlig gnomonikk. Allerede rundt 1750 figurerer førsteutgaven i katalogene til den kjente bokselgeren Tomas Osborne.
Nøyaktige beregninger av gnomonens plassering i forhold til solens innfallsvinkel. Illustrasjon fra “Regle Horaire Universelle”.
Det er meget sannsynlig at Haye er den samme Thomas Haye som laget instrumenter slik som kompass, portable solur, kombinerte portable kompass og solur, sistnevnte også som et sett med oppmålingsutstyr. Han virket i Paris på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet i en bransje kontrollert av laugene. De detaljrike instrumentene, og illustrasjonen øverst viser tydelige likheter i utformingen.
I Spesialsamlingene finnes historiske fotografier, antikvariske dokumenter, skeive historier, en nynorsk ordbank og mye mer.
Samlingene er en skattkiste for forskning, formidling og oppgaveskriving.
Spesialsamlingene består av fire faglige enheter: Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Språksamlingane og Skeivt arkiv.
Spesialsamlingene er tilgjengelige for forskere, studenter, presse, forlag og andre med interesse for lokal- og kulturhistorie.
Et solur kan ta mange former, men hovedprinsippet er som kjent at når solens stråler beveger seg over himmelen beveger en skygge eller et lys seg over en flate med ferdig opptegnede linjer eller punkt som indikerer tid på døgnet. Stangen i midten, eller trekanten, kalles en gnomon, hvor den etymologiske betydningen av gno- er “å vite”. Stangen eller trekantens ene side står parallelt med jordens akse, selvsagt i sin enkleste form, for solur kan både være halvkuleformede, sylinderformede eller tilpasset ekvator. Lommesolurene måtte også tilpasses omgivelsene ved bruk.
Urskiven med timeinndeling, illustrasjon fra “Regle Horaire Universelle”.
Flere kirker hadde også et solur, gjerne et vertikalmontert eller -innrisset på kirkeveggen. Et slikt eksempel finner vi på Mosterøy i Rogaland, på Utstein klosters kirke. To urskiver, også kalt horologium, var risset inn oppå hverandre på ytterveggen av korportalen, hvor den eldste fulgte soltiden og den yngste ble risset inn etter et klokkeverk. At munkene så tidlig hadde et klokkeverk viser hvordan Utstein kloster sto i en tradisjon fra kontinentet hvor de tidlige urmakerne var munker. Etter en omfattende renovering rundt 1900 ble steinen med soluret plassert for lavt, og dermed ble soluret dessverre feilkalibrert.
Soluret på veggen til Utstein klosters kirke. Bildet er fotografert av Tom Haga, fra boka "Utstein Kloster - og Klosterøyas historie", Eldbjørg Haug er redaktør, utgitt 2005 av Stiftelsen Utstein Kloster. Bildet står på side 259.
Ser man nærmere på Universitetsmuseets akvarell over “Udsteens Kloster” malt av Catharine Hermine Kølle, ser man som Johan Anton Wikander påpeker, faktisk den lille urskiven tegnet inn på kirkeveggen ytterst til høyre! Kølles detaljtro blikk viser hvilken kulturhistorisk verdi hennes akvareller har den dag i dag.
Med Hayes tekniske tegninger, som nærmest danner estetiske ornamenter, kan man ta solurets kompleksitet nærmere i øyesyn i Spesialsamlingens “Regle Horaire Universelle”.
Urskiver med gnomon og kompass presentert i en estetisk symmetri.
På Høyden tester nå ut Commento som ny kommentarfeltløsning. Logg inn med en Google-konto eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under.
Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
