Det nye bygget for biologiske basalfag er et av de mest avanserte forskningsbyggene i Norge, faktisk det mest avanserte Statsbygg noen gang har vært byggherre for, kanskje nest etter Rikshospitalet. Da det ble bestemt at bygget skulle reises med tilknytning til Haukeland Sykehus for å skape et slagkraftig samvirke, var det flere som stilte seg tvilende til om kjempebygget på nesten 30.000 kvadratmeter var mulig å realisere.
– Tomten var mørk og trang - et sted som ingen skulle tru at nokon kunne bu, sa adm.dir. i Statsbygg, Øivind Christoffersen, og fortalte at det har blitt skutt ut ca.180.000 kubikkmeter fjell, noe som tilsvarer 25.000 lastebillass med stein.
BB-bygget fremstår i dag som en svært innbydende møteplass for forskere og studenter og Christoffersen takket arkitektfirmaet Narud, Stokke og Wiig, som står for den arkitektoniske utformingen og Utdannings- og forskningsdepartementet som ga Statsbygg oppdraget på begynnelsen av nitti-tallet. Han understreket også det svært gode samarbeidet som de har hatt med Universitetet i Bergen.
Man har hatt store krav til nybygget, både teknisk- og sikkerhetsmessig og under åpningen ble det sagt at planleggingen har vært en lang, og til tider kronglete prosess. BBB ser imidlertid absolutt ut til å svare til de høye forventningene.
– Nå er det opp til oss å vise at vi har vært tilliten og investeringen verdig, sa rektor Kirsti Koch Christensen under sin tale.
Fruktbar faglig utvikling
BB-bygget skal huse Fysiologisk institutt, Institutt for anatomi og cellebiologi og Institutt for biokjemi og molekylærbiologi. I tillegg får Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Det medisinske fakultetsbibliotek Avdeling Haukeland sykehus og Avdeling for de prekliniske institutter sine arbeidsplasser her. Bygget har noen av de best isolerte testrom i verden og spesialrom for forskning på smittsomme virus
– Bygg for biologiske basalfag gjør det mulig å videreutvikle den særegne faglige løsningen som UiB har for de prekliniske fagene. Helt siden 60-tallet har man her hatt felles institutter for anatomi, fysiologi og biokjemi på tvers av profesjons- og faggrensene. Den institusjonelle løsningen har utvilsomt bidratt til å bygge ned sektorinteresser som en ellers ofte ser, og ikke minst gitt grobunn for fruktbar faglig utvikling, sa statssekretær Bjørn Haugstad, og viste til at det medisinske miljøet i Bergen er en viktig del av den nasjonale satsingen på funksjonell genomforskning - FUGE.
I Bergen bygges det opp to teknologiske plattformer innen FUGE. Én for bildeteknologier for analyser av celler, vev og organismer, og én innen proteinanalyse kalt PROBE. Dette er landets første nasjonale senter for proteomikk.
Fremtiden ligger i proteinene
Etter den offisielle åpningen av BB-bygget var det arrangert en omvisning hvor blant annet kongen fikk en innføring i proteomikk av post doc. Kari Espolin Fladmark, som er daglig leder av PROBE (Proteomic Unit at the University of Bergen).
– Proteomikk handler om proteiner. Selve ordet proteom er en sammensetning av protein og genome og refererer til alle proteinene produsert av en organisme, omtrent slik et genom er det totale sett av gener. Det humane genom består av rundt 30 000 gener, som igjen trolig koder for alt fra 300 000 til 1 million ulike proteiner. Proteomikk er en metode til å identifisere, kvantitere og karakterisere funksjonen av disse proteinene.
Det er et er et fantastisk redskap for nesten alle som driver med biologisk forskning, enten det er klinisk, kommersiell eller grunnforskning, sier Fladmark.
I løpet av høsten vil proteomikk laboratoriet i BB-bygget stå klart til bruk med innkjøpt utstyr til rundt 20 millioner kroner, finansiert 50/50 av FUGE/Norges forskningsråd og Universitetet i Bergen. Senteret består av både en service- og en forskningsenhet. Servicedelen vil opprettholdes av to avdelingsingeniører, som vil ta imot biologiske prøver fra hele landet til analyse.
– Tidligere måtte man sende prøver til utlandet for å få identifisert proteiner. Nå kan de sendes til oss, sier Fladmark og forklarer at prøvene de tar imot spenner over et enormt felt.
– Alt fra forskere som driver med grunnforskning til kommersielle aktører ønsker benytte seg av oss. Vi har for eksempel kontakt med noen som driver et prosjekt på tørrfisk, som vil benytte våre data til å si noe om kvaliteten på fisken, sier hun.
Viktig link
Hovedparten av PROBEs budsjett er gått til innkjøp av ulike typer massespektometre. Bruk av denne metodikken har egentlig vært kjent lenge, men det er først de siste 20 årene at ionseringsteknikker, softwarealgoritmer og tilgjengelig genomisk informasjon har gjort analyse av proteiner mulig.
Proteomikk vil spille en viktig rolle i fremtidens diagnostikk, oppdagelser av nye medikamenter og molekylærmedisin, fordi den er linken mellom gener, proteiner og sykdom, forklarer Kari Fladmark.
Over hele verden arbeides det nå med å studere hvordan defekte proteiner forårsaker ulike sykdommer og finne medisiner som enten forandrer formen på det defekte proteinet eller etterligner proteinet slik det skulle ha vært. Slik kan proteomikk på sikt gjøre det mulig å skreddersy medisiner til hvert enkelt individ, som både er mer effektiv og har mindre bivirkninger. I dag forskes det spesielt på proteiner knyttet til sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Vil skape smarte medisiner
Forskningsenheten ved PROBE vil være åpen for samarbeid på eksterne prosjekter, i tillegg til at post.docs og stipendiater ved senteret vil arbeide med prosjekter som går inn under senterets satsningsområder. Det vil også bli opprettet to professor II stillinger, som skal besettes av internasjonalt anerkjente forskere med solid bakgrunn både fra satsningsfeltene og generell massespektrometri på proteiner. Senteret skal dessuten arrangere årlige kurs i proteomikk for forskere og mastergradstudenter fra hele landet.
– Her vil vi gjennomgå ulike former for proteinseparasjon, prøvepreparering for massespektrometri og massespektrometri på proteiner, sier Fladmark og legger til at det første kurset starter rundt nyttår
To forskningsområder er valgt ut som satsningsfelt ved PROBE. Det er protein-protein interaksjoner, som handler om hvordan de ulike proteinene kommuniserer med hverandre og protein modifikasjon, som i stor grad dreier seg om proteinfosforylering - den viktigste formen for kommunikasjon som foregår i cellene.
– Når et protein fosforyleres endrer det form og får en annen funksjon. Mange sykdommer skyldes feil i fosforyleringsbalansen, forklarer Fladmark, som selv skal lede et Helse-Vest finansiert prosjekt som går inn under protein modifikasjoner.
Ved å se på proteinfosforylering har man som mål å utvikle proteinbasert diagnostikk for å skreddersy ny og mer skånsom blodkreftbehandling basert på «smarte medisiner».