Kraftsentrum for kvinne- og kjønnsforskning
- Vi må styrke båndene til alle fakultetene og dyrke våre internasjonale kontakter, sier professor Ellen Mortensen som nå leder Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK)
Før helgen presenterte Mortensen SKOKs høstprogram som blant annet byr på en stor internasjonal konferanse om kjønnsmessige aspekt ved tvungen migrasjon og seminarer om pornografi, familienormer og begreper som “nomadisme”, “likhet” og “genealogi”.
Vil styrke staben
Den nye lederen ønsker å dyrke senteret som en tverrfakultær møteplass og er opptatt av å etablere god kontakt med fagmiljøene. Nylig fikk senteret overlevert en nasjonal evaluering, som blant annet peker på at nettverksfunksjonen bør styrkes.
- Senteret har fått erfare svakhetene ved å være et lite og sårbart miljø. I tillegg har masterprogrammet “Gender and develpoment” som tok opp mange studenter fra utviklingsland, bundet opp størsteparten av ressursene her i lengre tid. Nå når dette er flyttet til Institutt for utdanning og helse, har vi større mulighet for å konsentrere oss om aktiviteter knyttet til forskning, forteller Mortensen, som legger til at senteret skal være et dynamisk miljø.
Samtidig som senteret ønsker å styrke staben med en stilling som skal utlyses på åremål, ønsker Mortensen nemlig å fri til fakultetene slik at de kan få flere postdoc-stillinger knyttet til SKOK. Hun vil også gjerne at forskere innen feltet som har fått kvalifiseringsstipend av fakultetene, skal få kontorplass i SKOKs lokaler. HF er foreløpig det eneste fakultetet som har vedtatt å øremerke en postdoc-stilling til kvinne- og kjønnsforskning.
Større internasjonale samarbeidsprosjekter
Etter tolv år ved Seksjon for litteraturvitenskap, syntes Mortensen det var
godt å lufte seg litt, og siden hun lenge har vært engasjert i fagfeltet og var med å starte SKOK for fem år siden, var hun rask til å takke ja til lederjobben. Hennes største styrke er kanskje hennes brede kontaktnett, ifølge henne selv.
- Nå er vi i ferd med å formalisere samarbeidet med Rutgers universitetet i New Jersey - kanskje det mest oppegående kvinne- og kjønnsforskningssenteret i USA. Dette vil innebære både forskerutveksling og flere gjesteforelesninger. I løpet av høsten skal vi også møte europeiske forskere i Paris, deriblant Julia Kristeva, for å se på muligheten for større samarbeidsprosjekter, sier Mortsensen.
Å etablere store internasjonale prosjekter er en forutsetning for å få flere forskningsmidler til senteret. Den nye organiseringen av Forskningsrådet, hvor finansieringen i hovedsak er lagt til større program, har gjort det vanskeligere for kvinne- og kjønnsforskerne. Å få en del av internasjonale forskningspenger krever også flere ressurser enn sentret har hatt til rådighet til nå.
- Vi merker imidlertid at det er en stor vilje både hos ledelsen og ellers i fagmiljøene for å styrke dette fagfeltet. Jeg er veldig optimistisk med tanke på hva vi kan få til her i tiden fremover, sier Ellen Mortensen.