En rekke fremtredende professorer ved UiB krever i et opprop til Universitetsstyret at det fortsatt skal være valg på rektor.
Saksforelegget til styremøtet ved Universitetet i Bergen (UiB) 21. oktober har fått debatten om styrings- og ledelsesformer ved universitetene til å blusse opp på nytt. UiB har konsekvent gått inn for valgt rektor i alle høringsuttalelser. Men saksforelegget i forkant av styremøtet åpner for at rektor ved UiB kan ansettes – dersom forslaget til ny universitets- og høyskolelov går igjennom i sin nåværende form.
Nå reagerer professorer fra samtlige faktulteter ved UiB og ber i et brev om at styret gjør vedtak om valgt rektor, uansett utfall når loven behandles i Stortinget i februar neste år. Universitetet i Oslo gjorde nylig et slikt vedtak.
Legitimitet
– Valgt rektor er den eneste måten å sikre tilstrekkelig legitimitet i universitetssamfunnet på, sier professor i offentlig rett Jan Fridtjof Bernt, til På Høyden.
Bernt er en av 13 professorer som har signert brevet.
Professorene mener begrunnelsene for å åpne for ansatt rektor ikke holder mål og at UiB med dette går på tvers av sin egen linje i saken. I stedet oppfordrer de styret til å vedtaksfeste ønsket om valgt rektor nå. ”En beslutning om at rektor uansett skal velges, styrker mulighetene for et stortingsvedtak som gir institusjonene rett til å opprettholde ordningen med valgt rektor som styreleder”, skriver professorene.
I forslaget til ny universitetslov legges det opp til at departementet skal oppnevne en ekstern styreleder, og at rektor skal være både faglig og daglig leder. Bestemmelsen om valgt eller ansatt rektor er overlatt til institusjonene selv.
”Etter vår oppfatning vil tvert imot en ordning med valgt rektor være særlig viktig om Regjeringens forslag om å gjøre rektor til “daglig leder” blir vedtatt”, heter det videre i brevet.
– Svekker kampen
– Universitetsledelsen har absolutt arbeidet godt for at man fortsatt skal kunne ha valgt rektor. Men dette arbeidet blir svekket når saksforelegget til styret forutsetter at vi taper denne kampen, sier professor i samfunnsøkonomi Alf Erling Risa.
Han mener modellen med ekstern styreleder og ansatt rektor er logisk i bedriftssammenheng, men at den ikke passer universitetet. Han illustrerer det med sin egen rolle som dekanus.
– Som dekan opererer jeg lojalt på vegne av styret. Men i noen få unntakstilfeller som gjelder grunnleggende akademiske prinsipper kan det tenkes at min lojalitet til det internasjonale akademiske samfunnet jeg er del av, må gå foran. En valgt rektor vil da ha legitimitet til å stå imot i en situasjon der en sterk styreleder for eksempel ønsker endringer som går på bekostning av grunnleggende akademiske verdier.
Forskerforbundet reagerer
Også på nasjonalt plan blåses det nå liv i debatten rundt ny universitetslov. I en fersk resolusjon kritiserer Forskerforbundet Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) for å ha lagt press på institusjonene om å forskuttere behandlingen av ny lov. ”Forskerforbundet mener at departmentet må vise respekt for det parlamentariske system og de politiske spilleregler”, heter det blant annet i resolusjonen fra Forskerforbundets Landsråd.
8. oktober sendte UDF ut et brev til utdannings- og forskningsinstitusjonene med ønske om fortgang i forberedelsene til ny lov. Departementet mener ”at det kan være hensiktsmessig om de eksisterende styrer tar stilling til på hvilken måte rektor skal rekrutteres – gjennom valg eller ved ansettelse”, heter det i dokumentet fra UFD.