Krig på akademiske dagsorden
– Bivirkningen av, eller skal vi si hovedvirkningen eller langtidsvirkingen av en krig i Irak, er fattigdomsproduksjon og dermed tusenvis av indirekte drap på sivile i et omfang verden sjelden har sett maken til.
Dette sier professor i sosialpolitikk, Else Øyen, ved Senter for internasjonal fattigdomsforskning. Hun har nylig lest den mye omtalte hemmeligstemplede FN-rapporten om de humanitære konsekvensene av en eventuell krig i Irak.
Øyen er blant dem som stiller til møtet «Ingen krig i Irak» som arrangeres på onsdag 5. mars på Jusbygget, auditorium 1 klokken 18.00. Møtet holdes som en innledning til Fagkritisk dag som går av stabelen torsdag 6. mars. Her får man presentert ulike faglige perspektiv på krisen.
– Ingen kan si at de som går til krig ikke kjenner konsekvensene, at de ikke vet hva de gjør, sier Else Øyen
En av initiativtakerne til møtet, seniorrådgiver Hans Ebbing, legger vekt på at universitetsansattes kompetanse må komme samfunnet forøvrig til gode i denne alvorlige verdenssituasjonen. Universitetet har den juridiske, etnisk-kulturelle, historiske og politiske kunnskapen som skal til for å nyansere og forstå den konflikten vi nå står overfor. Vi ønsker å ta ansvar og bringe denne kunnskapen ut i samfunnet, ifølge Ebbing.
Akademisk sikkerhetsnett
Blant de åtte foredragsholderne onsdag, er professor Jan S. Vaagen ved Fysisk Institutt. Vaagen vil snakke om krigen mot terror og den akademiske friheten.
– Det er viktig å kjempe for et vitenskapelig åpenhetsideal, som jerntepper og bambustepper har revet ned. Angsten for terror må ikke få oss til å sette opp nye sperrer, sier Vaagen. Han har lang erfaring med internasjonalt akademisk samarbeid, og lang fartstid både fra USA og det tidligere Sovjetunionen. Den kalde krigens konsekvenser for den akademiske friheten, er et mørkt eksempel på at stater kan lukke livsviktig kunnskap inne og hindre kommunikasjon på tvers av landegrenser.
– Vårt akademiske tankegods er felleseie. Stater kan ikke eie, eller ta patent på dette. Vi mener ikke at vitenskapen skal styre verden, men vil at det skal fungere som et sikkerhetsnett for verden. Med godt utviklet akademisk nettverk kan vi lyse opp i krokene og få bedre innsikt i hva som faktisk foregår. Dersom for eksempel kunnskap om kjernefysikk går tapt i Russland med så store våpenlager, utgjør dette en stor trussel mot hele verdenssamfunnet, sier Vaagen.
Nå frykter han at ubegrunnet frykt for terror kan føre til at akademikere blir tvunget inn i skallene sine igjen - og unnlate å stå frem med meninger og kunnskap som er av verdi for samfunnet.
– Det er viktig for oss å opprettholde de internasjonale forbindelseslinjene våre - og skape nye, for eksempel sterkere linjer mot den tredje verden, sier Vaagen.
– Ingen system er tjent med å isolere seg – og frykt er en veldig dårlig alliert når en skal prøve å tenke politikk, avslutter han.
Fagkritisk dag
Fagkritisk dag er dagen hvor studentene problematiserer universitetet og fagene. I år har er resultatet blitt «Fagkritisk Festival» som har krisen i Irak som utgangspunkt. Hva skjer i verden, og hvorfor skjer det? Kan en forestående krig i Irak unngås? Bør den unngås? Til sammen 19 forskjellige innledninger, fordelt på seks forskjellige «scener». Det kommer innleder fra i alt 9 forskjellige nasjonaliteter.
Her vil det blant annet bli arrangert Fagforum for arkeologi, arabisk og midtøstenkunnskap i Storelosjen på Det Akademiske Kvarter klokken 11.00-13.00. Under den estetisk-filosofiske blokken vil blant andre Arild Linneberg holde følgende foredrag: «Krigen mot Irak og Norges brudd med folkeretten: Sannheter og løgner og imperiets nye rettsorden». Rolf Andreassen vil holde et foredrag om «Facts and Myths about Physics in War» på Realfagbygget, auditoriefløyen, auditoriuim B.