Kristin Clemet: Vil arbeide videre med andre likestillingstiltak

Regjeringen har fortsatt som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger innen akademia. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet understreker behovet for at det nå arbeides aktivt med andre tiltak for å nå dette målet i en pressemelding fra departementet:

– Øremerking av vitenskapelige stillinger har vært et viktig virkemiddel i likestillingsarbeidet innen akademia, og det har derfor vært viktig for Norge å få prøvet denne saken for domstolen. Jeg beklager at vi nå blir hindret i å anvende et tiltak som har vist seg å være godt for å øke kvinneandelen i ledende stillinger på dette området. Men det er fortsatt mulig å bruke moderat kjønnskvotering, som innebærer at man ved to eller flere likt kvalifiserte søkere til en stilling kan velge den som tilhører det underrepresenterte kjønn.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil fortsette arbeidet med andre tiltak og virkemidler for å styrke kvinners andel innenfor ulike vitenskapelige toppstillinger. Dette gjelder blant annet:

Universitetene og høyskolene har under lang tid vært pålagt å opprette handlingsplaner for likestilling. Det forutsettes at institusjonene setter måltall for kvinneandelen innefor de ulike stillingskategoriene, og utarbeider strategier og tiltak for å nå disse målene.

Universitetene og høyskolene skal aktivt ta i bruk rekrutteringsstillinger og ta likestillingshensyn ved tilsetting i faglige stillinger. Institusjonene har også ansvar for kompetanseutviklingen av de ansatte. Kvinner i faglige stillinger må sikres abeidsvilkår som gjør dem i stand til å kvalifisere seg for opprykk, for eksempel muligheten for å gi adgang til undervisningsfrie semestre.

Departementet vil også oppfordre institusjonene til å etablere og videreutvikle mentorordninger for kvinner, for eksempel i postdoktorstillinger og førsteamanuensisstillinger.

Departementet vil tydeliggjøre regelverket slik at det framgår at doktorgradsstipendiater har rett til forlenget åremålstilsetting ved for eksempel svangerskapspermisjon.

Institusjonene står også fritt til å iverksette velferds- og stimuleringstiltak som kan bidra til å tilrettelegge bedre for en vitenskapelig karriere også for foreldre med små barn. Institusjonene bør derfor aktivt benytte tilbud som gunstige barnehageplasser for å rekruttere og holde på kvinner med små barn.

Lav kvinneandel innen vitenskapelige toppstillinger er ikke spesielt for Norge, hvor andelen kvinnelige professorer er 13 prosent og førsteamanuensis 29 prosent. En EU-rapport fra 2000 viser at Norge har en høyere andel kvinnelige professorer enn land som f. eks Danmark, Tyskland og Storbritannia. Statsråd Kristin Clemet vil følge opp denne utfordringen i internasjonale fora der Norge deltar for å bidra til at flere land gjennomfører tiltak som sikrer økt kvinneandel på dette viktige området.