Kritisk til Kyoto-avtalen
Forsker Odd Godal mener at Kyoto-avtalen ikke vil føre til reduserte utslipp av klimagasser. Den har i stedet blitt en gedigen økonomisk gavepakke til Russland og Ukraina, som har lite med miljø å gjøre.
Odd Godal fra Institutt for økonomi disputerer med avhandlingen ”Five essays on emissions trading” som omhandler kvotemarkedet som blir etablert etter Kyoto-avtalen trer i kraft. 36 land har forpliktet seg til miljøavtalen som får virkning fra og med 2008.
Godal har valgt å se på hvordan strategisk adferd i markedet kan påvirke prisen på utslippskvoter.
- Kvoteordningen fungerer slik at det blir delt ut utslippstillatelser, altså kvoter for utslipp, tilsvarende det samlede utslippsnivå partene vil oppnå. Når kvotene er delt ut, kan man handle med dem. Land som har behov for høyere utslipp kan kjøpe kvoter fra land som har mindre behov for å nytte seg av kvotene. Handel er frivillig og derfor fordelaktig for alle land.
Store kvoter
Godal forteller at tidligere sovjetstater som Ukraina og Russland har fått store utslippskvoter gjennom Kyoto-avtalen.
- Flere av de tidligere sovjetstatene reduserte utslippene sine betydelig på 1990-tallet på grunn av økonomisk tilbakegang. Prognoser viser at de utslippene disse landene vil ha fra 2008 vil være langt mindre enn de kvotene disse landene har fått tildelt, sier Godal og peker på at andre land, deriblant Norge, vil være i beit for kvoter.
- Det absurde er at det totale antall kvoter som er delt ut, er større enn prognosen for det samlede utslippet disse landene vil ha. Og det uten at de reduserer utslippene i det hele tatt. Og siden et kvotesystem i prinsippet kun setter begrensninger på det totalet utslippet, vil Kyoto-avtalen kunne bli oppfylt uten at noen gjør noen verdens ting med utslippene. Som noen har sagt: Det er som å leke stolleken når det er flere stoler enn deltakere. Man må da undres hvorfor det er så viktig å gjennomføre denne avtalen.
- Økonomisk gavepakke
Godal fokuserer på hvordan handelen med utslippskvoter vil arte seg fra 2008 til 2012.
- Til tross for at det kan være et overskudd av kvoter, kan disse kvotene bli dyrere enn det mange andre analyser viser. Hvis man tar i bruk enkel økonomisk teori vil kvotene med fri konkurranse bli svært rimelige.
Men dette avhenger, i følge Godal, av at Russland og Ukraina gir bort sine overskuddskvoter nærmest gratis, hvilket er tvilsomt. Kvoteprisen kan derfor bli ganske høy ved strategisk handel, hvilket vil bety i størrelsesorden cirka 100 kroner for ett tonn CO2.
- Russland og Ukraina forventes i følge de beregninger jeg har gjort, å tjene om lag 50 milliarder kroner i året på salg av kvoter. Dette kan de få til ved å holde tilbake salg, og på den måten oppnå en høyere pris, sier Godal som mener at Kyoto-avtalen dermed har gitt en økonomisk fordel for visse land.
- Den har blitt en gedigen gavepakke til Russland og Ukraina som har lite med miljø å gjøre. Det handler mer om økonomiske overføringer til disse landene.
Norge vil kjøpe kvoter
Her hjemme vil kvoteordningen påvirke norsk prosessindustri, som er en energikrevende og utslippsintensiv næring. For Norge vil være ett av de landene som kommer til å kjøpe kvoter. Godal varsler at dette vil kunne bli et viktig politisk tema i årene som kommer.
- Det vil etter hvert melde seg et politisk spørsmål hvordan Norge skal oppfylle sine forpliktelser. Hvor mye skal vi redusere? Hvor mange kvoter skal vi kjøpe? I dag er det en del aktører som er imot kjøp av kvoter. Miljøbevegelsen blant annet. Men slik situasjonen er i dag, må vi gjøre drastiske ting her til lands hvis vi skal klare å unngå dette i 2008, sier Godal.
Han legger til at det å redusere utslippene i Norge er veldig kostbart blant annet fordi vi har hatt en relativt høy CO2-avgift over lang tid som har ført til at de rimelige tiltakene allerede er brukt opp.
Strømpriser ingen miljøeffekt
Mange har den oppfatning at dyrere strøm og bensin fører til et mer miljøvennlig forbruk. Dette er en myte som Godal vil avlive.
- Når man har innført et kvotesystem er det en misforståelse å tro at høyere priser på bensin, strøm, gass og så videre vil ha noen effekt på miljøet. Når den totale kvoten er satt, er miljøeffekten i prinsippet gitt sier Godal, og legger til:
- Om gasskraftverk bygges med eller uten CO2- håndtering har ingenting å si for miljøet. Hvis utslippene begrenses der, vil de komme andre steder istedet.
Lite trolig med oppfølging
Forskerne Knut H. Alfsen og Bjart Holtsmark ved Statistisk Sentralbyrå har i en artikkel i klimatidsskriftet Cicerone konkludert med at Kyoto-avtalen ikke vil gi noen vesentlige utslippsreduksjoner og at det virker lite trolig at man vil lykkes med å få til en oppfølging fra 2013 når avtalen ikke lenger er gjeldende.
- Er du enig i denne konklusjonen?
- Ja. Alle er enige om at avtalen ikke er løsningen på problemet. De landene som har ratifisert den, står bare for 1/3 av verdens utslipp av klimagasser - og selv i disse landene vil den få minimal effekt på utslipp. Spørsmålet er om den kan fungere som et rammeverk for seinere perioder etter at avtalen går ut – i 2012.
Det er her uenigheten står i dag. Godal mener at skal man få til en god løsning på klimaproblemet så er det helt nødvendig å få med USA og ikke minst voksende økonomier som Kina og India.
- Ikke for å hindre deres utvikling, men får å sikre at de tar i bruk nyere og mindre forurensende teknologi enn det Vesten gjorde i sin økonomiske utvikling. Flere av disse landene har sammen med USA imidlertid signalisert at de heller vil satse direkte på utvikling av ny teknologi istedenfor å gjøre dette indirekte gjennom et kvotesystem.
- Å lage en oppfølgingsavtale á la Kyoto, som ikke får med seg flere land, løser ingenting, sier Godal.