Kritisk til Riksrevisjonens kritikk
I en foreløpig rapport kritiserer Riksrevisjonen universitetene for uklarheter og manglende mål og virkemidler i de interne styringssystemene. Universitetsdirektør ved UiB, Kåre Rommetveit, stiller seg imidlertid tvilende til om det er hensiktsmessig å overføre Riksrevisjonenes entydige resultatmål til universitetenes virksomhet.
Før sommeren ble Riksrevisjonens utkast til rapporten om virksomhetsstyring ved universitetene sendt til institusjonene. Her ble det blant annet pekt på uklare ansvars- og myndighetsforhold, mangel på pålagte styringsdokumenter og uformaliserte rutiner. Dette er spørsmål som er særlig aktuelle med tanke på utkastet til ny lov for universitetet og høgskoler hvor Regjeringen går inn for en enhetlig ledelse ved universitetene.
Ulike kulturer
I forrige uke sendte institusjonene sine tilsvar til Utdannings- og forskningsdepartementet, men verken de eller departementets reaksjoner er overlevert til Riksrevisjonen ennå. Mens tilsvarene er unntatt offentlighet på grunn av en regelendring i juli, er den foreløpige rapporten ikke det. Denne ble i går omtalt i pressen.
Selv om de kritiske bemerkningene i det nåværende utkastet kanskje modifiseres i den endelige versjonen, mener ledelsen ved UiB at de ulike kulturene ved Riksrevisjonen og universitetene fortsatt vil være sentral i tilbakemeldingen..
- For det første har vi ulik terminologi. Vi tilfredsstiller nok ikke heller alle kravene til Riksrevisjonen. Universitetet er en kulturinstitusjon med mange selvstendige aktører og ikke produksjonsbedrift som kan pålegges entydige resultatkrav. Dialog og samhandling er helt avgjørende for oss, sier Kåre Rommetveit.
Han peker samtidig på at man ved institusjonene har faste systemer for rapportering og resultatmåling knyttet opp mot budsjettarbeidet.
Statisk blikk
Riksrevisjonens kritikk kom ikke overraskende på universitetsledelsen, men Rommetveit synes det er synd at den gir et så statisk blikk på situasjonen ved universitetene.
- Styringssystemene våre er i kontinuerlig utvikling. De siste årene har det for eksempel blitt gjennomført store endringer for å tydeliggjøre ansvars- og myndighetsforhold, så noe av det Riksrevisjonen påpeker har vi allerede grepet fatt i, sier han og viser blant annet til større enheter og ansatte instituttstyrere, i tillegg til rekordhøy doktorgradsproduksjon og en større konsentrasjon om utpekte satsingsfelt innen forskningen.
Universitetsdirektøren mener likevel det er på sin plass å stille spørsmålstegn ved hvor langt man kan strekke denne måten å styre universitetenes virksomhet på.
- Denne formalistiske tilnærmingsmåten har etter min oppfatning sine helt klare begrensinger, sier han.
Den endelige rapporten fra Riksrevisjonen vil være klar i løpet av høsten.
Neste uke får UiB besøk av en annen delegasjon fra Riksrevisjonen. Disse kommer fra den ordinære regnskapsrevisjonen som ser på universitetets økonomiske virksomhet. Herfra har UiB alltid høstet lovvord.