Kritisk til svake SV-tall
Karrieresenterets arbeidsmarkedsundersøkelse sammenblander så mange ulike faktorer at det gir grunn til å stille spørsmål ved hele undersøkelsen som sådan.
Det sier Alf Erling Risa, økonomiprofessor ved UiB og dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet (SV), som kom relativt dårlig ut i denne undersøkelsen.
Bergens Tidende (BT) har i de siste dagene presentert funn som etterlater et inntrykk av at særlig humanister, samfunnsvitere og realister fra UiB sliter med å finne seg arbeid etter endte studier.
Risa understreker at SV-fakultetet tar tallene alvorlig, og at man vil jobbe for å gjøre overgangen fra studier til arbeidslivet stadig mer smidig. Samtidig stiller han kritiske spørsmål til hva man egentlig kan lese ut av rapporten.
– Først må man spørre: Hvem er med i undersøkelsen? Jo, en salig blanding av laveregrads- og masterstudenter. Ser man nøyere etter, oppdager man at SV har det klart høyeste tallet av laveregradsstudenter, 103, mot 107 masterstudenter. Mat.nat har nesten ikke med laveregradsstudenter i det hele tatt: 23 mot 110 masterstudenter. Det er klart at mulighetene til å få seg jobb øker kraftig om man har mastergrad i tillegg til bachelorgraden, men dette tar ikke undersøkelsen høyde for når den kommer inn på hvordan kandidater fra ulike fakulteter og læresteder senere har klart seg i arbeidslivet.
Ikke reelle tall
Undersøkelsen omhandler kandidater uteksaminert ved UiB, NHH og HiB i 2003, og ett av de sentrale spørsmålene som gikk ut til de 2820 studentene (hvorav 1438 svarte), var: ”Er du i lønnet arbeid nå?”
14 prosent av UiB-kandidatene oppgir at de ikke er i lønnet arbeid, og aller høyest er tallet for SV-ere, med 18 prosent. I BT tolkes dette spørsmålet tydeligvis som: ”Er du arbeidsledig eller ikke?” Men dette er langt fra tilfelle, ifølge Risa.
– Omtrent halvparten av UiBs laveregradsstudenter i denne undersøkelsen, kommer altså fra SV. Undersøkelsen viser også at 39 prosent av UiB-studentene som avsluttet studiene på lavere grad, valgte det av såkalt ”annen grunn”: De fleste begynte på master et annet sted, eller på en helt annen utdanning. Et prekært problem i undersøkelsen er at disse i neste omgang dukker opp i spørsmålet som handler om hvorvidt man er i lønnet arbeid eller ikke, og da ser det plutselig ut som om denne gruppen er arbeidsledige. En slik tolkning av spørsmålet virker ganske meningsløs.
Korrigert for alder
– Undersøkelsen gir alt i alt et dårlig utgangspunkt for å sammenligne UiB med HiB og NHH, og også for å sammenligne ulike UiB-fakulteter mot hverandre. Måten den er utformet på, gir absolutt grunn til å stille spørsmål ved undersøkelsen som sådan, mener Risa
– Du sier at undersøkelsen slår spesielt dårlig ut for SV på grunn av det store antallet laveregradsstudenter, men hva da med HiB, som også har mange laveregradsstudenter?
– Sant nok, men der snakker vi om profesjonsstudier. Studentene utdannes til lærere, sykepleiere, vernepleiere og ergoterapeuter. Utdanningen deres er over med bachelorgraden, de skal ikke videre. Også NHH tilbyr et rent profesjonsstudium, noe som i sin natur gir større sjanser for å få folk i jobber som svarer til utdanningen. Generalister fra HF, SV og Mat.nat kan brukes i en rekke ulike yrker, dermed er det heller ikke så unaturlig at de bruker noe lengre tid på å finne arbeid.
Et annet springende punkt ved undersøkelsen handler om alder. Undersøkelsen viser nemlig at langt flere UiB-studenter (38 prosent) kom direkte fra videregående skole enn tilfellet var for HiB (18 prosent) og NHH (ti prosent).
– I min egen forskning har jeg sett nærmere på dette med overgangen til arbeidsmarkedet, inkludert det som har med alder å gjøre. Vi vet at sjansene for å få seg jobb er mye større for en 30-åring enn for en 20-åring. Så jeg skulle gjerne sett denne undersøkelsen korrigert i forhold til alder, noe som ville gitt et riktigere bilde av situasjonen.
Utdanning beste forberedelse
Risa understreker at han tar likevel tar undersøkelsen seriøst nok, og absolutt ikke er ute etter å bortforklare.
– Vi vet at enkelte SV-kandidater kan gå i år uten å finne relevant jobb, så vi må bli flinkere på å se utdanningen i relasjon til arbeidsmarkedet. Mye har allerede skjedd på dette området, ikke minst med innføringen av Kvalitetsreformen høsten 2003. Mer fokuserte studieprogram vil nok slå heldig ut i forhold til arbeidsmarkedet. Det første rene bachelorkullet uteksamineres våren 2006, så da får vi se.
Fram til 2002 fikk alle som søkte opptak ved SV plass, men sånn er det ikke nå mer. Søkertallene har gått kraftig opp etter 2003, og mange tusen søkere kom ikke inn ved sist opptak.
– Så jeg vil si at vi har motiverte og dyktige studenter. Likevel er det selvfølgelig mye å ta tak i. Særlig på master er det altfor mange som ikke gjennomfører på normert tid, forteller Risa, og understreker at utdanning i seg selv er den aller beste forberedelsen på arbeidslivet.
– Ingenting påvirker tilknytningen til arbeidslivet så mye som utdanning. Med utdanning er det betraktelig mye lettere å både få og beholde jobb, enn uten. Dessuten fører utdanning til tilpasningsdyktighet: Man tilpasser seg jobben, men tilpasser også jobben til egne evner og behov.