Kritisk til universitetsfengsel

Stortingets justiskomité har bedt regjeringen vurdere muligheten for å etablere et universitetsfengsel i Bergen som et samarbeid mellom Bergen fengsel og Universitetet i Bergen.

- Bergen vil med dette bli et foregangssted for forskning på kriminalomsorg. Bedre forståelse vil føre til bedre oppfølging av domfelte, har assisterende regiondirektør og psykolog i Kriminalomsorg Region Vest, og pådriver for prosjektet, Leif Waage, tidligere uttalt til media.

Rektor Kirsti Koch Christensen og forskningsdirektør Kirsten Haugland har etter innledende møter med Waage stilt seg positiv til prosjektet. Det får de nå kritikk for i Morgenbladet av kriminolog Nils Christie og professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, Espen Schaanning:

”Fangene er dømt til fengselspine, ikke til å bli vitensobjekt for nysgjerrige forskere. At fangene må gi sitt «samtykke» for å bli utsatt for universitetsforskernes forsøk og tiltak er lite verdt. Det ligger i kortene at de fangene som aksepterer «tilbudet» om å bli «utprøvd» gradvis skal kunne kvalifisere seg til lettere soning og prøveløslatelse” skriver Schaaning som er spesielt opptatt av strafferett og rettspsykiatri.

”Det er vanskelig å forstå at rektor og forskningsdirektør ved Universitetet i Bergen kan hilse velkommen et prosjekt som til de grader er underlagt straffeetatens premisser og forståelsesmåter, og der universitetsansatte sågar blir sentrale, utøvende aktører i selve straffegjennomføringen. Det er nok fristende å omfavne denne type prosjekter nå som universitetene i økende grad tvinges til å hente ekstern finansiering til sin drift og nå som det er blitt så viktig å være på verdenstoppen blant universitetene. Men man må jo samtidig sørge for at man ikke ofrer den kritiske refleksjonen i jakten på penger og internasjonal berømmelse, fortsetter Schaanning.

Nils Christie er spesielt opptatt av at fangene åpenbart er ufri og at det er også den som står tett knyttet til noe av det som skal studeres.

”En tid prøvde man i enkelte land ut nye legemidler på fanger. Helt OK, det var jo frivillig, sa forskerne. Etter hvert kom man til annen erkjennelse og forstod at fanger er villige til å ta enorme risikoer for å slippe pinen. Den frivillige deltagelse i denne forsking ble forbudt”.

Christie peker på at ligger betydelige føringer på dem som skal forske i denne type organisasjon.

”Det vil finnes forventninger, spesielt til valg av problemstillinger og lojalitet mot organisasjonen. Ved vanlige universitet kan det være vanskelig nok å velge temaer utenom allfarvei og senere kanskje si noe for mange forargelig om hva man fant. Innen organisasjoner, fra forsikringsvesen til fengselsvesen, blir slikt enda vanskeligere. Ikke umulig – det er blitt høyt under taket også i fengselsvesenet i de senere år – men vanskeligere. Og skadevirkningene kan her bli spesielt store”.

Forskningsdirektør Kristen Haugland presiserer at ingenting er avgjort ennå, og at spørsmålet om etableringen av universitetsfengsel må drøftes med fagmiljøene både innen psykologi, medisin og juss. Det planlegges nå et fellesmøte med kriminalomsorgen

- Når vi blir anmodet om faglig samarbeid og får skissert opp et forskningsprogram som virker interessant, er det klar at vi stiller oss positive. Dette er en sektor som koster samfunnet mange milliarder kroner og det er etter min mening svært viktig å få mer kunnskap om for eksempel hva som gjør at mange stadig vender tilbake til fengselet - for senere å kunne bruke dette preventivt. Jeg ser ingen grunn til at dette vil true den kritiske refleksjonen, slik noen har hevdet, sier Haugland.

Rektor Kirsti Koch Christensen understreker også at man selvfølgelig ikke skal ofre den refleksjonen.

- Jeg ser også at en eventuell etablering av et universitetsfengsel vil innebære etiske utfordringer, men dette er noe vi vil se nøye på, sier Christensen.

Hun stiller seg imidlertid spørrende til Schaanings antydninger om at interessen utelukkende skyldes penger og eventuell berømmelse.

- Det er allerede i dag flere fagpersoner som arbeider opp mot fengselsvesenet, sier hun.