Om man i dag blir sett på som deprimert eller utbrent avhenger i stor grad av hvilken sosial status pasienten har, hevder forskere innen subjektive helseplager ved UiB. De er skremt over hvordan symptomer på naturlig utmattelse ukritisk blir brukt til å danne et sykdomsbilde, både av fagpersoner og media.
Søvnløshet, muskelsmerter, kronisk trøtthet og tristhet er de viktigste årsakene til det høye sykefraværet i Norge. Slike plager har mennesker hatt i alle år, men lidelsene blir vektlagt forskjellig og påføres ulike merkelapper
«Utbrenthet - den nye folkesykdommen» kunne man lese i Dagbladet for en tid siden. «15 prosent er utbrent» meldte NTB. Det har vært mange oppslag om utbredelsen av utbrenthet i pressen den siste tiden. Det blir anslått at 350.000 arbeidstakere er rammet, og professor i psykiatri ved UiB, Atle Roness, har uttalt at hver tredje nordmann er i faresonen.Videre viser forskningsstudier at lærere, journalister, IT-ansatte og helsepersonell er høyrisikogrupper. I fjor ble det totalt utbetalt nærmere 44 milliarder i sykepenger, inkludert summen fra arbeidsgiverne. Beregninger fra Rikstrygdeverket taler for at sykefraværet blant 30-åringer øker mest og at kvinner er hardest rammet. Det har i lang tid hersket faglig uenighet om hvordan man skal håndtere denne utviklingen og i forrige uke ble de ulike perspektivene tydeliggjort.
«En elite-lidelse»
Før helgen lanserte Atle Roness sammen med førsteamanuensis Stig Berge Matthiesen boken «Utbrent. Krevende jobber - Gode liv?» hvor flere spesialister på området har bidratt. Den gir en omfattende innføring i fenomenet utbrenthet og beskriver aktuelle tegn og symptomer på tilstanden. Samme dag hadde forskere tilknyttet Institutt for biologisk og medisinsk psykologi innkalt til symposium for diskutere temaet subjektive helseplager. Mange av dem er provoserte over at så få problematiserer merkelappene man setter på disse plagene som kjennetegnes av at de ikke kan forklares gjennom fysiske funn, men som likevel er en stor belastning for den enkelte.
– Prester, leger eller unge kreative som ikke klarer å utføre jobben sin får vite at de er utbrente, mens bønder og eldre husmødre med de samme symptomene får diagnosen depresjon eller fibromyalgi. Utbrenthet blir fremstilt som en reaksjon på edel overytelse, og jeg er svært skeptisk til denne betegnelsen, både fordi den er elitistisk og fordi den får konsekvenser for hvordan disse plagene håndteres, sier overlege Bjarte Stubhaug. Han er i avslutningsfasen på sitt doktorgradsprosjekt ved UiB som er en behandlingsstudie innen subjektive helseplager.
Stubhaug peker på at man for de såkalt utbrente aksepterer en passiv mestringsstrategi, det vil si at de får sykemeldinger på minst tre til seks måneder og blir anbefalt å hvile.
– Å være utbrent tilsier at man er redusert til aske. En slik betegnelse er alt annet en konstruktiv. Når forskning har vist at 75 prosent av befolkningen har slike helseplager i løpet av livet, kan man spørre seg om dette ikke er reaksjoner på for eksempel stress eller livskriser som man må lære seg å mestre som naturlige. Da har ulike former for aktive mestringsstrategier vist seg svært virkningsfulle. Det innebærer blant annet å raskt gå tilbake til jobb, mens man får hjelp til håndtere symptomene og utføre arbeidsoppgavene på en annen måte. Det er alt for lett å gå inn i rollen som syk, og dette vil bare forsterke plagene, mener Stubhaug og får støtte fra sin veileder, professor Holger Ursin og Hege R. Eriksen, forskningsdirektør i HALOS. Begge har forsket mye på stressmestring og subjektive helseplager som rygg- og magesmerter og viser til at behandlingen for rygg har endret seg etter dette mønsteret. Mens pasienten før var sengeliggende blir de nå oppmuntret til aktivitet, noe som har svært gode prognoser.
Samme symptomer - minst tolv ulike diagnoser
På symposiumet kom også Dr. Rona Moss-Morris som er ekspert på kronisk utmattelsessyndrom fra the University of Auckland, New Zealand. Hun hadde en gjennomgang av diagnostisering og eventuelle årsaker til denne lidelsen. Forklaringen relateres både til det sosiale, psykologiske og biologiske. Psykisk og fysisk sårbarhet står sentralt. Det samme gjør forventningspress og høyt ambisjonsnivå. Moss-Morris understreket at de samme symptomene kunne føre minst ti-tolv ulike diagnoser.
– Om en diagnose blir mye brukt avhenger av hvor sterkt den blir knyttet til det psykologiske. Ettersom psykiske lidelser fremdeles er tabubelagt i samfunnet, vil man helst unngå de merkelappene som kan kobles til det psyiske, mener Moss-Morris som i likhet med de andre forskerne vil unngå dikotomien mellom det psykologiske og det fysiske, og heller ha et helhetsperspektiv på plagene.
Et eksempel på en diagnose som falt i popularitet etter at den ble knyttet til det psykologiske er neurasteni. Før 1870 var det ingen som led av dette, men rundt 1900 var det hundretusener som ble sendt til kurbad med denne diagnosen. Symptomene var de samme som for dagens subjektive helseplager, og forklaringene var nærmest tilsvarende dem som i dag brukes på utbrenthet: Det moderne liv på slutten av 1800-tallet var for hektisk. Man tok på seg for mye og de nye transportmidlene førte til for mye farting. Da Freud rundt 1920 knyttet disse plagene til psyken og «hysteria», ble man imidlertid vitne til en massehelbredelse. Plutselig var det ingen neurastenitilfeller igjen.
Skadelig eller nyttig?
På Institutt for biologisk og medisinsk psykologi (IBMP) er det en utbredt enighet om at fokuset på utbrenthet er skadelig. En av årsakene til at de subjektive helseplagene gjør livet vanskelig er at man tolker signalene på naturlig utmattethet som symptomer på sykdom. Man ser for eksempel ofte at slike lidelser kommer i kjølvannet av virusinfeksjoner. Hvis man er frustrert over alt man burde har gjort på jobb mens man ligger hjemme, og så kaster seg over arbeidsoppgavene når man kommer tilbake, er det naturlig at kroppen gir beskjed. Hvis man da tilpasser arbeidsmengden til egen styrke og ser på dette som en naturlig konsekvens, vil man etterhvert mestre mer. Blir man derimot redd og tolker dette som sykdomssymptomer, vil det negative tankemønsteret føre til at man ber om lenger sykemelding og får vanskeligheter med å komme tilbake. Etterhvert som man blir vant til lite belastning, vil kroppen reagere negativt på flere og flere aktiviteter. På grunnlag av dette mener forskerne på IBMP at man skal være forsiktig med å hause opp slike tegn på utmattethet.
Bok-aktuelle Roness sier i en kort kommentar at han er enig at utbrenthet ikke er en diagnose. Likevel mener han det er et nyttig begrep blant annet i forhold til å påvirke arbeidsgivere til å se på måten de organiserer aktivitetene på.
– Det er ingen tvil om at mange som har krevende jobber med stor uforutsigbarhet og lite støtte lettere kan oppleve å møte veggen eller føle seg utbrent. Ett av formålene med boken er å belyse forebyggende arbeid og gi innspill både til den enkelte som er plaget og til arbeidsgiverne. Dette er blitt et stort samfunnsproblem som det er viktig å fokusere på, mener Roness som på grunn av stram tidsplan ikke hadde tid til å utdype sitt perspektiv på det nåværende tidspunkt.
Boken «Utbrent. Krevende jobber - Gode liv?» er kommet ut på Fagbokforlaget.