En forskers meritter måles i dag med et enkelt tastetrykk som gir oss antall publikasjoner, siteringer, h-indeks med mer. At betydningen et forskerliv må måles langs flere dimensjoner viser vi her i anledning av at Ulf Lie, professor emeritus og forhenværende direktør for Senter for miljø- og ressursstudier ved UiB, fyller 80 år 26. november 2011. Vi konkluderer at flere av UiBs sterke faglige sider kan spores tilbake til Lies virke. I tillegg har hans engasjement i globale miljø- og utviklingsspørsmål hatt ringvirkninger langt utover vårt land. Dette skjedde fordi Ulf Lie ikke lyttet til oppfordringen «Vær deg selv, nok». Universitetet trenger enere som aldri mister fokuset på nye publikasjoner, men må også dyrke fram slike ledere som trekker andre med seg.
Av Dag L. Aksnes, Jorun Egge, Jarl Giske, Peter M. Haugan, Eystein Jansen, Truls Johannessen, Stein Kaartvedt, Rune Rosland, Andreas L. Steigen, John-Inge Svendsen, Frede Thingstad, Thorolf Magnesen
Ulf Lie avla examen artium ved Bergen Katedralskole i 1950, ble cand. real. ved UiB i 1959 og dr. philos. samme sted i 1968. Etter 8 år ved University of Washington i Seattle ble han ansatt som dosent ved UiB i 1970. Umiddelbart satte han i gang et samarbeid med Havforskningsinstituttet omkring økosystemstudier av Lindåspollene i Nordhordland. Mens biologer på denne tiden var opptatt av deskriptive studier, satte Lie seg et ambisiøst mål om å benytte Lindåspollene som et modellsystem for å utvikle matematiske beskrivelser av energi- og masseflyt i marine økosystem. Han var en engasjert person som skapte entusiasme i miljøet, og han samlet et stort antall studenter og forskere til deltagelse i aktivitetene. Dette gav støtet til en rekke eksperimentelle og teoretiske studier som preger den marine forskningen i Bergen i dag. For eksempel er Bergen i dag et internasjonalt anerkjent senter for såkalte mesokosmestudier hvor avgrensede vannmasser manipuleres med hensyn på for eksempel næringssalter, olje eller CO2 og pH som er svært aktuelt i dag. Slike eksperimenter har stått sentralt i oppbygningen av forskningsmiljøet for marin mikrobiologi ved Institutt for biologi, der de tidligere adskilte tradisjonene fra marinbiologi og generell mikrobiologi nå har gått sammen i en naturlig enhet. Vi som opplevde etableringen av denne tverrfagligheten ser på Ulf Lies åpenhet for nye spørsmål og andre tilnærmingsmåter som en sentral faktor i utviklingen av det som i dag er en av de markerte marine forskningsaktivitetene ved UiB.
Kronikken fortsetter under bildet
Ulf Lie ble tildelt IOCs 50-års jubileumsmedalje i 2010. At medajen ble overrakt av nåværende viseformann Peter M Haugan er nok et eksempel på at Ulf Lie har inspirert neste generasjon til å videreføre hans engasjement.
Ulf Lie var opptatt av at forskningsresultater skulle anvendes: «Kunnskapen skulle nyttes til optimal forvaltning av våre kyst- og havområder med hensyn på fiske, kultivering og rekreasjon». Han arbeidet i en årrekke for å samle forskningskompetanse inn mot tiltak for å fremskaffe kunnskap om biologi og kultivering av nye marine arter lavt i havets næringskjede. Allerede på 1970-tallet påpekte han at kunstig oppstrømning kunne brukes som en mulig marin dyrkingsmetode og han gjennomførte eksperimentelle studier av tilførsel av næringsrikt dypvann til mesokosmer i Lindåspollene. I dag utprøves dette i regi av HI/UiB i Lysefjorden i Rogaland. Han var prosjektleder for store undersøkelser omkring effekter av utbygging av vannkraft på vannmasser, plante og dyreliv i Ryfylkefjordene i 1987-89. Samtidig var han prosjektleder for økologiske studier av grunnlaget for «kulturbetinget fiske», altså at torskeegg ble klekket og dyrket fram i kontrollerte omgivelser og deretter sluppet ut i naturen etter at de hadde kommet gjennom de mest dødelige stadiene i livet. Ikke rart da at han var en pioner i Norge i å ønske en helhetlig tenkning rundt bruken av våre nære farvann, det som etter hvert har blitt hetende kystsoneplanlegging. Som leder av Senter for miljø- og ressursstudier var han sterkt engasjert i tverrfaglig undervisning og startet arbeidet som senere ledet til etableringen av bachelor- og masterstudier i Water studies and coastal management ved UiB.
Denne måneden slo den internasjonale komiteen som har evaluert geofagene i Norge fast at Bjerknessenteret er et av de ledende miljøer internasjonalt innen klimaforskningen. Denne komiteen gikk ikke inn på historikken og nevnte derfor ikke at Ulf Lie var en av gudfedrene til Bjerknessenteret. Da Ulf Lie i 1990 etablerte Senter for miljø- og ressursstudier (SMR) var han raskt ute etter å se etter muligheter for flerfaglige miljøforskningsaktiviteter på fakultetet. Slik fikk han utfordret Eystein Jansen med ideer om mer tverrfaglige tilnærminger til klimaproblematikken. Gjennom erfaringene fra internasjonalt arbeid var han visjonær i å forstå hva slags tverrvitenskapelig forskning som trengtes for å svare på klimautfordringene og bedre forståelsen av klimasystemet. Gjennom disse kontaktene ble flere initiativ på tvers av fag og institusjoner i Bergen utviklet, det sentrale var CARDEEP (Carbon Dioxide and Deep Water Formation). Han gjorde SMR til vertskap for CARDEEP-prosjektet etterhvert som det kom i gang, og dermed var den tverrfaglige klimaforskningen som bandt sammen fysisk oseanografi, paleoklima og studier av karbonkretsløpet igangsatt. SMR sørget for støtte til søknader og til drift av en stadig økende portefølje av forskningsråd og EU-prosjekter, og den nye gruppen i kjemisk oseanografi fikk sine kontorer og senere laboratorier gjennom SMR. Nettverket i CARDEEP var sammen med havmodellører på Nansen-senteret og atmosfæremodellører ved Geofysisk institutt det sentrale fagmiljøet som utviklet ideen om et stort klimaforskningssenter i Bergen, og dermed ble Bergen som den sentrale norske klimaforskningsbyen en realitet. I tillegg til den rene klimaforskningen var han også som leder av SMR med på å initiere flere andre miljørelaterte forskningsaktiviteter. Det kan her nevnes tverrfaglige prosjekter i Nord-Russland om istidsutviklingen og menneskenes tidlige innvandringshistorie i nordområdene og tsunamier i de nordiske hav som ble dannet av undersjøiske skred. Dette er forskningsaktiviteter som er videreført ved Institutt for geovitenskap og flere andre forskningsinstitusjoner. Han var også i egenskap av dekanus ved matnat-fakultetet (1984-1986) en drivkraft i å bygge opp det sterke forskningsmiljøet på Marineholmen, ved å foreslå å flytte marinbiologi og fiskeribiologi fra Blomsterdalen og Nordnes. Senere har resten av biologene, Nansen-senteret og NIVA kommet etter, og de neste som står for tur til å flytte dit er trolig Havforskningsinstituttet.
Ulf Lies klare tanker om behovet for og innretningen av klimaforskning i Bergen skyldes hans sterke posisjon i internasjonal og mellomstatlig havforskning. Han var president i Unesco-organisasjonen Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC) i årene 1987-1991, og har også bidratt til samme organisasjon både som ansatt i Paris (1974-1976) og som viktig bidragsyter både før og etter den perioden. Han har også gjort viktige internasjonale oppdrag for Verdensbanken, FAO, UNDP og Unesco og vært norsk delegat i EUs komité for Marine Science and Technology og European Forum for Marine & Polar Sciences i European Science Foundation.
Svært ofte er det Ulf som er blitt bedt om å lede sammensatte grupper som representerer et spekter av nasjonale interesser og helst skal bli enige om felles arbeidsprogram. Ulf er da den man peker på for å få til enighet og god kommunikasjon mellom mennesker med forskjellige kulturelle bakgrunner og ambisjoner. Med god innsikt og humor, og som en perfekt ordstyrer har han vært av uvurderlig betydning for utviklingen av global havforskningsprogrammer, overvåkning og kompetanseoppbygging, særlig i utviklingsland. Det er Ulfs personlige egenskaper som har vært avgjørende for den rollen han har fått. Det har også vist seg ved at han er blitt invitert som rådgiver og til evalueringer av havforskningsprogrammer i flere land og ledende institusjoner. Vi har også opplevd de samme personlige egenskapene på tokt dag og natt i norske fjorder, der han gjennom sitt gode humør og klare motiver ble en evig inspirator både innen marinbiologisk forskning og i kokkekunst. Denne personligheten gir også sterke utslag i raushet: han inspirerer og tilrettelegger, men trekker seg tilbake når heder skal deles ut. Han er derfor veldig lite synlig i forfatterlistene i alle disse forskningstemaene han har initiert og inspirert i Bergen. Ulf Lie får stå som et bevis på at dagens fokus på impact factor kan unngå å oppdage de viktige personene dersom det bare er forfatterlistene som undersøkes.
Lite av det Ulf Lie har oppnådd kan spores tilbake til at han en gang tok hovedfag på dyreplankton og ernæring hos fisk. Han har i hele sitt virke sett etter viktige oppgaver i yttersonen av hans kompetanse, noe som hele tiden har ført ham til nye fronter og nye utfordringer. Vi vil hylle ham for hans engasjement, som dypest handler om ønske om en bedre verden, for hans evne til å omsette drømmer til forskningsresultater og for hans generøsitet som har hjulpet fram så mange andre til gode karrierer. Hans impact er langvarige ettervirkninger i hvert av de feltene han har stimulert til oppstart.