Patriarkalsk kultur tolkes inn i Koranens tekster og hindrer kvinner i å delta når lovenes innhold og betydning skal diskuteres, mener Henriette Sinding Aasen. Onsdag holder hun foredrag om Iran på Ytringsfrihetsseminaret.
– Islam er ikke nødvendigvis kvinneundertrykkende i seg selv. Det er den patriarkalske tolkningen av tekstene som har ført til og som fører til kvinnediskriminering, sier førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Henriette Sinding Aasen.
Onsdag holder hun innlegg på høstens siste ytringsfrihetsseminar under tittelen “Iran: Islam og forholdet til ytringsfrihet og demokrati”.
Sinding Aasen arbeider med et forskningsprosjekt som tar for seg kvinners rettsstilling i Den islamske republikk (Iran) i lys av historie, religion og rettsutvikling. Utgangspunktet for prosjektet er boka ”Democracy, Human rights and Islam in modern Iran: Psychological, social and cultural perpectives”, som hun har skrevet sammen med blant andre fredsprisvinner Shirin Ebadi. Hennes nye prosjekt bærer den tentative tittelen ”Women, equality and rationality in Islam: The influence of religion, law and cultural traditions in Iran”.
Kultur fra fortiden
Sinding Aasen mener islam er blitt et instrument for å rettferdiggjøre kvinnediskriminering. Og formålet med forskningen er å utfordre legitimiteten til kvinnediskriminerende lovgivning i Iran.
Hun tar blant annet sikte på å vise at det er patriarkalsk kultur snarere enn islam som har vært bestemmende for innholdet i iransk familie – og straffelovgivning. I ekteskapet blir kvinnen betraktet som mannens eiendom og rettssystemet utpeker menn som familiens overhode med rett til å bestemme over kvinner, for eksempel med hensyn til deres yrkesaktivitet. Dette til tross for at et av islams grunnprinsipper handler om likhet mellom mennesker uansett farge, rase eller kjønn. Sinding Aasen mener den patriarkalske tolkningen av Koranens tekster har sitt opphav i kvinnesynet helt tilbake til tiden før islam ble offisiell religion i Persia.
Islam ble født i Arabia i en tid da kvinner ble betraktet som mannens eiendom og der drap av nyfødte jentebarn var utbredt. Profeten Muhammed, islams budbærer, tok avstand fra slike kvinnefiendtlige tradisjoner og innførte reformer i overensstemmelse med Koranens budskap. I denne sammenhengen var forbud mot drap av jentebarn og krav om kvinnens samtykke til inngåelse av ekteskap viktige reformer.
Enkeltpersoners tolkning
I Persia var patriarkalske tradisjoner grunnfestet da islam ble innført som følge av arabisk invasjon i år 636. I møte den persiske sivilisasjon ble islams radikale budskap modifisert. I Persia, i likhet med andre steder der islam ble innført, ble de første patriarkalske tradisjoner gradvis innlemmet i islam, noe som også bidro til at den nye religionen ble akseptert.
I enkelte av Koranens tekster utpekes riktignok mannen som autoritet over kvinnen. Sinding Aasen mener disse tekstene er blitt tillagt for stor betydning og at de må sees i sin historiske sammenheng. Det er grunnprinsippet om likhet som kan hevdes å være det allmenngyldige.
Et udemokratisk samfunn oppstår når noen enkeltpersoner gis monopol på å tolke de autoritative tekstene, mens andre stenges ute, slik kvinner i Iran er blitt holdt utenfor tolkningen av lovene som er så avgjørende for deres liv. Den islamske revolusjonen ble særlig en skuffelse for Irans kvinner. Mange av dem, deriblant Shirin Ebadi, støttet de revolusjonæres motstand mot sjahen, men forutså ikke at kvinners rettslige posisjon skulle bli radikalt svekket som følge av den islamske revolusjon. Få ante at kvinnene skulle bli usynliggjort i samfunnet, noe påbudet om slør og tildekkende drakt fremdeles er et symbol på.
– Hvis man hadde tolket Koranen med et åpent sinn og inkludert kvinners røst ville mye sett svært annerledes ut, mener Sinding Aasen.
Ytringsfrihetsseminaret er åpent for alle og finner sted på Raftohuset, Menneskerettighetenes plass 1, onsdag 8/12 kl. 18:30-20:00.