Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Under konferansen «Kulturelle perspektiver på risiko, forebygging og helsefremmende arbeid» som holdes i Bergen 3.-4. oktober, vil sosiologer, antropologer, filosofer og historikere fra inn- og utland bidra med et større blikk på forebyggende helsetiltak.
Hvordan er risiko knyttet til rus, sex, opplevelser og identitet? Hvordan ble hygiene sett på i Norge på 1800-tallet? Hvordan håndeterer unge homofile menn HIV-risiko?
– Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er en viktig samfunnsoppgave som kan være vanskelig å få til. En forutsetning for vellykkede tiltak er en grundig forståelse av det kulturelle grunnlaget for folks motivasjon og handling når de velger livsstil og mestring av egen helse, sier Kari Tove Elvbakken, forskningsdirektør ved Rokkansenteret, som arrangerer konferansen sammen med programmet Helse og samfunn i Forskningsrådet.
I tillegg til UiB-forskere bidrar samfunnsvitere fra Universitetet i Oslo og en fra Hälsohögskolan i Jönköping. Professor Susan Kippix kommer helt fra University of New South Wales for å holde innledningen: Men’s sexual practice: The discursive power of love and mastery on ways gay men construct personal HIV-risk reduction strategy.
Kari Tove Elvbakken skal snakke om håndtering av risiko i forhold til institusjoner og politikk og Ragnar Fjelland ved Senter for vitenskapsteori tar for seg styrke og svakheter ved standardoppfatningene om risiko, usikkerhet og uvitenhet.
– Mens man innenfor medisin og helsesektoren kanskje er mest opptatt av effekten av forebyggende tiltak for den enkelte, kan vi med bakgrunn fra samfunnsvitenskap og humaniora si noe om samfunnsmessige følger av det helsefremmende og sykdommsforebyggende arbeidet, sier Elvbakken, som sammen med en rekke kolleger under navnet «Helsekameratene», nylig ga ut en bok om sunnhet og sykdom i et kulturelt perspektiv.