– Kulturforskning kan bidra til å avdekke fordommer som i neste omgang kan legge opp til politiske strategier, seier Jostein Børtnes i programkomiteen for Kulturstudier. Torsdag 13. februar innleder programmet sin avslutningskonferanse i Grieghallen i Bergen.
– Det er veldig viktig å bevisstgjøre nødvendigheten av å skape kulturelle verdier. Det er ikke slik mange tror, at disse verdiene ligger latent i samfunnet og er konstante størrelser. De skapes i fellesskap, gjennom samvirke, men også i kamp, og de er i kontinuerlig endring. Likevel snakkes det for eksempel hele tiden om ”kristne verdier” som om dette er noe alle vet hva er, som om de alltid har vært der, og alltid har vært det samme, sier Børtnes.
Desentralisert forskning
Gjennom tverrfaglig grunnforskning innen humaniora og samfunnsvitenskap har programmet satset på områder som kulturforståelse, kulturbrytning og kulturpolitikk i det moderne Norge. 153 forskere fra hele landet har vær involvert i programmet som avsluttes i Grieghallen fra torsdag 13 – lørdag 15. februar. Her vil det bli presentasjoner av forskningsresultatene, samt kunstneriske innslag.
Initiativet til Kulturstudier kom fra daværende styre for området ”Kultur og samfunn” i Norsk Forskningsråd på midten av nittitallet. Det satte ned et stort utvalg til å diskutere programmet og administrasjon ble senere bestemt å være i Bergen, hvor Senter for kulturstudier har holdt til siden oppstart i 1998.
– Det var en helt klar politikk fra utvalgets side at forskningen skulle være desentralisert og omfatte forskningsmiljøer i hele landet. Og slik har det fungert. Det har også fungert etter hensikten om å skape lokale forskningsmiljøer som skulle være en støtte for yngre forskere under deres arbeide med doktorgradsavhandlingen, sier Børtnes.
Kampen om Kroppen
Jostein Børtnes har vært involvert i ”Kampen om Kroppen”, et instituttprosjekt støttet av Program for kulturstudier ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap, UiB. Ni forskere har vært involvert i prosjektet som fokuserer på endringsprosesser i holdningen til kroppen i det senmoderne norske samfunn, men har også komparative sideblikk til den gresk-romerske antikken og nåtidig islam. Lisbeth Mikaelsson er prosjektets leder.
– Det er veldig mye kropp i religion, og veldig mange av våre holdninger om kropp stammer fra religion. Jeg tenker da særlig på dualismen mellom kropp og sjel, og kirkens syn på seksualiteten som forbeholdt heterofile, sier Mikalesson.
Hele tre av arbeidene innen ”Kampen om kroppen” dreier seg om homofili. Jostein Børtnes har analysert to omdiskuterte bilder fra Elisabeth Ohlsons kontroversielle utstilling, ”Ecce Homo”, der hun gestalter Jesu lidelseshistorie gjennom homofile. En hovedoppgave omhandler Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile og en annen hovedoppgave studerer kirkens arbeid med homofilispørsmålet som et uttrykk for kirkens selvforståelse som kirke, mer enn en homofilidebatt. I tillegg utgir prosjektet innleggene fra sitt seminar om sjelesorg for homofile. De kommer i disse dager i programmets skriftserie under tittelen ”Når det står om livet”.
Forakt for kjønnsdrift
Selv har Mikaelsson forsket på energikroppen i nyreligiøsitet. Siv Ellen Kraft har arbeidet med kroppskunst og smerteritual, og ser mye av disse ritualene som en sivilisasjonskritikk.
Blant prosjektene trekker Mikaelsson frem Lillian Helles artikkel om den russiske kristne sekten skoptserne, som levde på 1700 tallet. I sin forakt for kjønnsdriften skar både mennene og kvinnene av seg kjønnsorganer. Kvinnene skar av seg ett eller begge brystene. Sekten var for øvrig driftige og arbeidsomme mennesker. Selve lidelsen med de avskårne kjønnsdelene ble et uttrykk for Jesu lidelser. En rekke kunstnere og forfattere, deriblant Tolstoj skal ha vært influert av denne sektens negative seksualsyn.