– NTNU burde ha screenet alle som tok K20-kurset allerede etter den første erstatningssaken i 2004, sier vitnet Ingvild Espelien, som selv var student ved Rosenborg-laboratoriene på åttitallet.
Denne uken går to av enkene i Rosenborg-saken til sak mot staten for å kreve erstatning, skriver Universitetsavisa. Hittil er det inngått åtte forlik om erstatning, og enkene mener at lite skiller deres menns eksponering fra det de andre har vært igjennom.
LES MER: Rosenborg-enkene til sak
Espelien studerte selv ved Rosenborg og var god venn av en av de avdøde mennene. Hun forteller om et arbeidsmiljø preget av dårlig ventilasjon og til tider sterke kjemiske lukter. Ikke bare studentene inne på laboratoriene ble ifølge hennes vitneforklaring eksponert for kjemikalier og radioaktivitet, men også i andre lokaler ved Rosenborg. I perioden fra 1985 til 1990 sier hun at hun og en av de avdøde mennene var svært mye på studiestedet.
– Vi spøkte om at vi ikke trengte leilighet, vi bodde jo på Rosenborg, sa hun i vitneforklaringen. I snitt betydde dette 10-12 timer hver dag.
Hun sier det var mye klager blant studentene som blant annet satt på lesesalen, og flere søkte om å sitte andre steder fordi de fikk vondt i hodet. De ble også flere ganger evakuert på grunn av lekkasjer fra laboratoriene.
Artikkelen fortsetter under bildet
Ingvild Espelien var venn med en av de avdøde mennene. – Om NTNU hadde innført screening, ville han levd i dag, mener hun. (Foto: Frida H Gullestad, Universitetsavisa)
– Screening ville berget ham
Selv er hun overbevist om at hennes venn hadde levd i dag om NTNU hadde screenet de som var studenter ved Rosenborg i den aktuelle perioden.
– Hadde de gjort det, hadde de tatt blodprøver, hadde mange levd i dag. NN levde for lenge med kreften sin. Ved NINA, hvor jeg jobbet, tok sjefen dette på alvor, kalte inn alle sine ansatte og fikk tatt blodprøver. Dette er ganske kostbart for en liten forskningsinstitusjon, men det ble gjort. Direktoratet for naturforvaltning, hvor mannen min jobber, gjorde det samme. Det følte jeg var ganske betryggende, sier Espelien, som mener flere ennå kan reddes ved å gjennomgå slike tester.
Husket lukta av kjemikalier
Senere i dag skal flere eksperter fra NTNU vitne. En av dagens vitner, en av de åtte som hittil har fått erstatning, er i stadig behandling for kreft. Han kan bekrefte inntrykket av at studentene var svært mye på lærestedet, og at det ikke bare var på laboratoriene at luften var dårlig.
– Jeg tror alle som gikk inn i kantinen kan huske den kjemikalielukta, for den var ganske spesiell, sa han fra vitneboksen.
Han bekreftet også at det den gang var en manglende bevissthet om hvor farlig stoffene var, og at de måtte håndteres med forsiktighet.
– Vi fikk ikke instruksjoner eller sikkerhetsopplæring. Labteknikeren kom inn når vi startet, og så gikk han og tok seg en kaffe, sier mannen som selv var student ved Rosenborg-laboratoriene på syttitallet og som senere har utviklet tre forskjellige typer kreft.
– Jeg har hatt behandling for kreft i mer eller mindre i 20 år. Jeg er ikke bitter, men krigstrett, sa mannen fra vitneboksen i dag.
Kritisk til rapport
Han stiller seg, sammen med et annet vitne, kritisk til den tidligere sakkyndige rapporten fra Dybing og mener det fortsatt er mange spørsmål som er ubesvarte i saken. For eksempel har flere av av de tidligere studentene utviklet flere typer kreft, som er uvanlig. Han stiller seg også kritisk til rapportens konklusjon om at det var vanskelig å teste for leukemi.
I løpet av formiddagen har forbindelsen mellom eksponering for kjemikalier og kreft blitt diskutert.
Enkenes advokat, Steinar Winther Christensen, i Oslo tingrett i dag. (Foto: Frida Gullestad, Universitetsavisa)