Jens Stoltenberg holdt fram den norske oppdrettslaksen som er et tydelig eksempel på hvordan ny og utradisjonell forskning kan skape næring og verdier.
– De forskerne som snakket om å gjøre laksen til et husdyr på 70-tallet ble nok sett på som sære, urealistiske og vanskelige mennesker. Men norske forskere utviklet en helt fantastisk næring, sa statsminister Jens Stoltenberg da han åpnet toppkonferansen «Kunnskapsbanken- forskning i næringslivet» i Oslo i dag.
– Jeg spiser ufattelig mye Salma-laks. Jeg takker norsk lakseoppdretts for at de har laget noe som er så enkelt at selv jeg kan lage sashimi, sa Jens Stoltenberg.
Lønnsom grunnforskning
Hans Henrik Scheel er direktør i Statistisk Sentralbyrå. Han påpeker at Norge skiller seg ut fra de fleste andre land, siden en høy andel av forskningen blir finansiert av det offentlige.
– Norge ligger ikke ligger spesielt dårlig an når det gjelder bevilgninger til forskning og utdanning, til tross for at Norge har lave FOU-utgifter sammenlignet med brutto nasjonalprodukt sa Hans Henrik Scheel da han holdt innledningen med tittelen «Tallenes tale - Status og perspektiver for næringsutvikling».
– Men hva skal være arbeidsdelingen mellom offentlig og privat sektor? Det offentlige må også se på hva som er merverdi for samfunnet, og ikke bare hva som gir avkastning for bedriftene. Det å drive grunnforskning, hvor det offentlige har en tung hånd, er viktig både for bedriftene og for samfunnet, sa Hans Henrik Scheel, og la til:
– Mange grunnforskningsprosjekter har blitt stor butikk på sikt.
Friskmelder næringslivet
– Jeg har vanskelig for å se at det står veldig dårlig til med norsk næringsliv. Jeg har inntrykk av at norske næringslivsledere er veldig på fronten når det kommer til forskning innenfor sin bransje. Dette er et argument for å ikke piske seg selv unødvendig. Det står ikke så dårlig til, sa Hans Henrik Scheel.
Mer spisset forskning
Nærings- og handelsminister Trond Giske ga i sitt innlegg uttrykk for at forskere må belage seg på at omveltning er normalen.
– Mens vi før snakket om store paradigmeskifter som elektrisitet, jernbane og annet, lever vi nå i en konstant endringsfase, også når det kommer til FOU og innovasjon, sa Trond Giske.
Han mener at norsk forskning trenger å endre, eller eventuelt skape, et fokus for aktiviteten.
– Jeg har hatt dekaner og rektorer som har snakket mye om hvordan man skal forske mer. Jeg har ennå ikke møtt noen som sier man skal forske mindre. Men vi må forske riktigere. Jeg tror vi må spisse forskningen mer, og at dette er framtida.
Han tok også til orde for å skape flere tverrfaglige møtepunkter.
– Forskningsarenaer kan være bare å skape forskningskantiner der miljøer kan møtes. Her har Norge et fortrinn som et demokratisk samfunn. Disse tverrfaglige møteplassene der vi bruker vår teknologi og ikke minst klarer å kommersialisere dem, vil bli viktige.
– Kunnskap har egenverdi
Jens Stoltenberg var også tydelig på at han mener utdanning og forskning har en verdi i seg selv.
– Kunnskap vil være avgjørende uansett hvilken næring som blir de mest sentrale i årene som kommer. Kunnskap trumfer alt, sa Jens Stoltenberg.
– Kunnskap er også helt avgjørende for verdiskaping, teknologiutvikling og næringsutvikling. At mennesket søker å utvide sin forståelse av verden har en verdi i seg selv. Det er viktig og formende for samfunnet.
(Foto: Guri Dahl, Scanpix/SMK)
