Da den nye regjeringen startet sitt arbeid, ble det bestemt at de nye statsrådene skulle holde seg i hovedkvarteret i Oslo den første tiden. Statsminister Erna Solberg ønsket å gi regjeringen arbeidsro de første månedene. Troppene skal samles. Linjer skal legges, rutiner skapes. Torbjørn Røe Isaksen har derfor ikke fått besøkt landets utdanningsinstitusjoner. Men han kommer.
– Jeg liker Bergen godt. Det er den nest vakreste byen i landet. Den aller vakreste byen er hjembyen min Porsgrunn, sier Torbjørn Røe Isaksen og ler.
– Jeg vet at Studentersamfunnet i Bergen gjør mye bra. Jeg har vært på en del debatter de har arrangert på Kvarteret. Studentene i Bergen har vært flinke til å lage en akademisk debattarena som samtidig er lett tilgjengelig. Det klarte vi aldri i Oslo, sier han
Vil til Bergen
– I Bergen kommer jevnlig debatten om spissing versus bredde frem. Bør UiB gjøre en strategisk satsing på få fagområder, eller bør UiB være et breddeuniversitet?
– Det er det litt tidlig for meg å svare på. Da Høyre satt i regjering forrige gang var vi veldig for spissing. Samtidig vil jeg at norsk høyere utdanning skal ha en breddekvalitet.
– UiB er i dag et breddeuniversitet, med tre sentrale satsningsområder. Hvordan harmonerer disse med den nye regjeringens forskningspolitikk?
– Hvilke områder satses det på i dag?
– Klima, marin forskning og utvikling.
– Jeg må bli bedre kjent med UiB. Jeg skjønner at jeg må ta meg en tur til Bergen snart, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Kvalitet, men ikke bredde til alle
– Hva betyr breddekvalitet for deg?
– Vi skal ha god kvalitet i all forskning og utdanning. Vi trenger spisskunnskap, men vi trenger også et solid kunnskapsgrunnlag for utvikling på alle samfunnsområder. Vi kan ikke være fremragende på alle områder, men vi skal ha kunnskap nok til å kunne bruke den kunnskapen som utvikles andre steder. Breddekvalitet innen utdanning har utgangspunkt i at vi skal ha forskningsbaserte utdanninger. Vi må ha bredde nok i forskningen til å tilby kvalitet i alle utdanningene vi skal ha.
Alle institusjoner kan ikke tilby den samme bredden, mener kunnskapsministeren.
– Det er for eksempel klart vi trenger gode utdanninger innenfor humaniora og samfunnsvitenskapelige fag, men ikke at disse må tilbys ved alle utdanningsinstitusjoner.
– Men dette er helt klart: Valg av strategiske satsninger er noe institusjonene fortsatt skal stå fritt til å ta. Jeg har fått høre at UiB gir muligheter til talentfulle og dyktige mennesker som ønsker å gjøre noe positivt. Vi vil ikke frata universitetet muligheten til å gjøre denne typen prioriteringer, legger han til.
Forstår studentenes skuffelse
I Stoltenberg-regjeringens statsbudsjett fikk studentene et løfte om elleve måneders studiestøtte. Men i Solberg-regjeringens statsbudsjett hadde studentenes juni-stipend gått under kniven. Det første Torbjørn Røe Isaksen måtte gjøre som kunnskapsminister var å møte kritikken fra over 200 000 skuffede studenter.
– Hvordan takler du misnøyen fra studentene?
– For all del – jeg forstår at de er skuffet. Men samtidig: Økningen i studiestøtten var noe som de rødgrønne ikke fant rom til i løpet av de åtte årene de satt i regjering. Denne regjeringen øker studiestøtten med 3500 kroner i året, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Han mener studiestøtten reelt sett har gått ned i løpet av de siste åtte årene, og at stipendet studentene får i dag er lavere enn det studentene fikk for ni år siden. Og i 2004, da het den øverste lederen for daværende Utdannings- og forskningsdepartementet Kristin Clemet og var fra Høyre.
– Satsningen på forskning, utdanning og kunnskap er et av de store grepene vi tar i budsjettet. Vi styrker skattefunn-ordningen med 160 millioner kroner. Sammenlagt styrker vi styrker forskningsinnsatsen med 300 millioner kroner. Men jeg argumenterer ikke mot skuffelsen de opplever.
Studentene må arbeide
Kunnskapsministeren minner om at studiekvalitet ikke bare handler om hvor mye penger som kommer inn på studentkontoen hver måned. Noe av kvaliteten må studentene selv sikre.
– Det er i dag store sosiale skjevheter som kommer til syne i rekrutteringen til høyere utdanning. Det er lite som tyder på at dette alene skyldes studiefinansieringen. Jeg er opptatt av at studentene selv må legge ned et stort arbeid i utdannelsen sin, og de må bruke tid på studiene. Enkelte undersøkelser viser at studenter jobber så lite som 23-24 timer i uka. Det er for lite, selv om man har deltidsjobb, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Ingen løfter om nybygg
– Flere enn studentene kommer til å be deg om penger. Tidligere rektor Sigmund Grønmo fikk etter flere års arbeid innvilget finansiering til ny Universitetsaula og en kraftig oppgradering av Universitetsmuseet. Noe av det siste Kristin Halvorsen sa før hun gikk av, var at nå har Bergen fått nok bygg for en stund. Er dette en analyse du deler?
– Har UiB fått penger til Universitetsmuseet? Bevilgninger som alt er gitt går foran nye bevilgninger. Jeg lover ikke mer penger, nei.
– Den dagen du skal gå av som kunnskapsminister: Hva ønsker du at du kan se tilbake på og være stolt av å ha gjennomført?
– Klarer vi å dra i land kunnskapsløftet for skolen, med en videreutdanning av lærerne, er dette noe jeg ville vært svært tilfreds med. Klarer vi å få satt en politikk for høyere utdanning som er bærekraftig med tanke på struktur og finansiering, der institusjonene satser på spissing inn mot strategiske utlysninger samtidig som de tar ansvar for bredden, vil dette også representere et stort løft.
