Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Midlertidig tilstedeværelse av lårben på himmelen, 7 stk. prostata på farten, 5 fingre med seneskrekk. Helt naturlige titler på bilder når kunstneren heter Harald Kryvi og er anatomiprofessor. Lørdag 26. oktober åpner han utstilling i Galleri Profil.
Det er tidlig høstmørk torsdag morgen. Det blåser og regner så surt som det bare kan gjøre en oktober i Bergen. Harald Kryvi har akkurat fått av seg sykkelhjelmen og trakker inn i de lyse lokalene til Galleri Profil i Sekkegaten. I en svær sekk på ryggen har han enda flere bilder. De skal også opp på veggen til utstillingsåpningen. Alt er nesten klart. Alt i alt 76 innrammete kobberstikk er kommet opp på veggene. Fargerike knokler, hjerter, en lilla villsvinskalle, hvirvelvals og torskeskalle. Noen av dem stilt er ut i Bergen tidligere, men de fleste av dem er nye. Resultat av fire års intenst arbeid på fritiden. Kryvis kunstkarriere begynte for rundt ti år siden, da han underviste og visket ut noe han hadde tegnet på tavlen. Søren, det var litt fint, tenkte han. Dette ville han vise til andre. Så fikk han designer Solveig Hisdal til å lære ham grafiske teknikker. Og skjønte fort at dette var noe han måtte fortsette med. Det er tredje gang Harald Kryvi stiller ut i Galleri Profil. Første gang var i 1993. I mellomtiden har han hatt utstillinger i kunstforeningene i Levanger, Larvik, Gol. Og i gallerier på Voss, Finse, Vedholmen, Tromsø, Nordfjordeid, Lillehammer og Sør-Afrika. Alt har gått av seg selv. Kryvi har aldri selv trengt å ta initiativ til å stille ut. For bildene hans er populære. De selger godt og brukes ofte som gaver også. Vi har vandret rundt i Galleri Profil. Sett på bildet av to hjerter som har funnet hverandre på fest, av tarmceller i 100, den første celleklumpen som oppstår etter befruktning, et knemøte, et og annet bilde av ytre anatomi, en fjording, en hund. Et lite grisebilde. Det er mye humor også i Kryvis bilder.
Anatomisk kunst
– Jeg kjøpte meg fullt utstyr og begynte å eksperimentere, sier han.
Siden er det ikke få timer han har tilbragt i atelieret sitt i kjelleren hjemme på Minde. Det er tålmodighetsarbeid han holder på med. Han tegner, risser i kopperplater, etser i salpetersyre, presser. Nesten all fritid går med. Enkelte helger har han nesten ikke tid til å spise. Det finnes så mange spennende former, så mange rare idéer som må ut.
– Jeg vil vise at det indre i kroppen har sin egen estetiske eleganse, sier han.
Han vil vise frem strukturer bare helt få har sett, gi liv til formene, stille ut skjønnheten i skjelettet.
Og det gjør han med absolutt nøyaktighet. Kryvi fusker ikke med knoklene. Han tegner dem slik de ser ut. Det har han greie på. Siden 1970 har han vært ansatt ved UiB. De siste 20 årene som professor i zoologisk anatomi. I tillegg har han en bistilling i human anatomi ved HiB, i tillegg til å undervise i anatomi på Haakonsvern. Kryvi har alltid hatt som mål i livet å drive med anatomi. Så langt tilbake som han kan huske. Å lage kunst av vårt indre blir bare en videreføring.
Lite dødtid
Her er for eksempel et seteleie, opprinnelig bestilt som gave til en som disputerte ved KK og her henger de syv uglene, som ofte er innkjøpt i universitetssammenheng. Uglene symboliserer både de syv fjell og de syv fakultetene ved UiB, forklarer Kryvi.
– Du kan kanskje gjette hvilken ugle som er hvilket fakultet? spør han og spøker med at Mat. Nat. selvfølgelig er den største.
For Kryvi vet hvor han hører hjemme. Kunstvirksomheten ser han på som en hobby. Det faglige er viktigst. Professoren er også kjent som en aktiv debattdeltaker og har ertet på seg store deler av landets sauebønder med sine kronikker om norske rovdyr.
– Ja, jeg sloss for villdyrene. Det kommer jeg aldri til å gi meg med.
Han liker diskusjon og synes det er viktig at universitetsansatte bidrar med tyngde i samfunnsdebatten. Det sier seg selv at Kryvi er en travel mann.
– Jeg har ikke mye dødtid, sier han.
Et knemøte
– Jeg liker å gjøre det vittig og, sier han.
Klokken er blitt nærmere halvti. Det er kommet en fotograf. Han skal ta bilder av Kryvi for Bergens Tidende. Snart må vi alle forlate galleriet og begi oss ut i ruskeværet. Kryvi må holde hjulene i gang på instituttet. Klokken ti holder han kurs. I fiskenes mikroskopiske anatomi. Men før vi går stanser vi opp ved et lårbein som beundrer sitt eget speilbilde. Kryvi forteller fotografen at kattedyrenes lårbein er utrolig like menneskenes.
– Noen synes bildene mine er litt makabre, sier han.
Frem til søndag 17. november kan du vurdere selv.