Rundt nitti personer fra hele Norden og mange forskjellige fagfelt deltok på kurset i fMRI (functional Magnetic Resonance Imaging), som er en ny metode for å visualisere hvilke områder i hjernen som er aktivert ved mental anstrengelse, som feks. hukommelse, språk og oppmerksomhet. Metoden utføres ved bruk av en avansert MR (magnet resonans)-maskin, som kan ta “bilder” av hjernens aktivitet, noe som medfører at forskerne har fått en unik mulighet til å “se inn i den fungerende menneskelige hjerne”.
Bedre diagnostikk
MR-maskiner ble i utgangspunktet brukt til å ta bilder av hjernen struktur, for eksempel i forbindelse med mistanke om hjernesvulst. fMRI-metoden tar utgangspunkt i samme teknikken, men fremstiller kart over hjernens funksjoner. Dette foregår ved at en pasient ligger inne i maskinen og løser bestemte oppgaver, som for eksempel hukommelsesoppgaver, samtidig som maskinen fortløpende tar bilder. Disse bildene viser indirekte hvordan nervecellene oppfører seg, ved at oksygenmengden i blodet i dette området i hjernen øker når nervecellene aktiviseres. Slik kan man altså ved hjelp av fMRI- metoden observere blodgjennomstrømningen i ulike deler i hjernen og ved hjelp av avansert datateknikk fremstille kart over hjernens funksjoner på bakgrunn av bildene av dette.
– Det er knyttet betydelig interesse til metodens muligheter for bedret diagnostikk og evaluering av behandlingseffekter ved en rekke sykdommer knyttet til mentale tilstander, ikke minst innenfor psykiatri, psykologi og nevrologi, sier professor Kenneth Hugdahl, leder for fMRI-gruppen i Bergen, som i norsk og nordisk sammenheng er pionerer innen forskning på dette området og i vår kom videre til andre runde i SFF-prosessen.
fMRI-gruppen i Bergen arrangerte kurset, som ble administert av UNIFOB/HALOS, sammen med NordicNeuroLab as.
Ser “tanker i aksjon”
– Interessen for fMRI har eksplodert de siste årene. Mens det tidligere var vanligst å bruke EEG eller dyreforsøk, baseres stadig flere hjerneforskningsprosjekter på bruk av fMRI-metoden, sier dr. Robert Savoy.
En av grunnene til det er blant annet at det ikke er noen strålingsrisiko forbundet med metoden. Samme pasient kan scannes om igjen og om igjen. Metoden er også trygg å bruke på barn.
– En annen viktig grunn er at vi her kan se inn i kroppen uten å åpne den, sier dr. Paul Matthews fra Oxford University, England, som var den andre hovedforeleseren ved kurset.
– Det som er virkelig spennende er at vi kan se inn i en persons tanker. Vi kan på en måte se tanker i aksjon, hvordan hjernen oppfører seg når vi ser, hører ord osv. Grunnen til at fMRI-metoden er så viktig for nevrovitenskapen er at den gjør det mulig for oss å forstå hvordan hjernen gjør tenkning mulig. Dette er helt nytt territorium. Her vil vi kunne gå inn å se hva som skjer når noen kommer seg etter et slag, mens andre ikke gjør det. Dette er også svært interessant i forhold til diagnoser som schizofreni og depresjon, fortsetter han.
For schizofrene pasienter er det blant annet vanlig å høre stemmer inni hodet. fMRI-metoden viser at disse pasientenes hørselsdel av hjernen faktisk er aktiv når de påstår at de hører stemmene. Selv om det fremdeles er det langt igjen før man faktisk vet hva som foregår her, vil fMRI være en viktig metode for å gå inn å måle behandlingseffekter hos denne pasientgruppen. Her kan man faktisk “se” hvilke medikamenter som hjelper.
Tverrfaglig samarbeid
Arbeidet med fMRI-metoden har åpnet opp for et bredt samarbeid mellom ulike disipliner, klinikere og forskere, også på tvers av landegrensene. På kurset var både psykiatere, psykologer, nevrologer, nevrokirurger, radiologer, matematikere, fysikere, logopeder og it-spesialister samlet i samme klasserom for å lære å snakke felles språk.
– Hvis noen for fem år siden hadde sagt at min nærmeste samarbeidspartner skulle være en fysiker med ekspertise på kvantemekanikk, ville jeg neppe ha trodd på det, sier Hugdahl, professor i biologisk psykologi.
– fMRI-metoden er blitt en katalysator for å samle hjerneforskerne, fortsetter han.
Bare i fMRI-gruppen i Bergen er tre fakultet, Høgskolen i Bergen og flere sykehusavdelinger representert med alt fra ingeniørstudenter i elektronikk til psykiatere og psykologer. Gruppen har i løpet av de fem årene de har eksistert opparbeidet seg en betydelig kompetanse innenfor fagfeltet, på tross av at de lenge kun har disponert en MR-maskin en kveld i uken. I fjor vedtok Hordaland Fylkeskommune å kjøpe inn en tredje MR-maskin, der UiB bidrar med rundt 40 prosent av de 15-16 millionene den koster.
Nå håper fMRI-gruppen at denne maskinen, som er forventet å være på plass i løpet av 2003, blir oppgradert med en kraftigere magnet enn de gamle maskinene og at det vil bli avsatt mer tid til forskning på den.
– Dette er svært viktig for at vi skal kunne komme videre forskningsmessig, sier Hugdahl.