Forskarar med små barn bør få bonus, meiner FrP. Raudt vil ikkje gjere om fleire høgskular til universitet. Høgre meiner at institusjonane sjølv skal få bestemme talet på studieplassar.
Stortingsvalet måndag 9. september vil avgjere kven som vil danne regjering for dei komande fire åra. Valet vil også verte avgjerande for kva politiske rammer forsking- og utviklingssektoren vil få.
Vi spurte representantar frå dei ulike partia sentrale spørsmål om korleis dei vil styre høgskule- og universitetssektoren dersom dei kjem til makta. I ettermiddag skal partia debattera i Egget.
Desse svarte frå partia: Kjersti Toppe (Sp), Line Tresselt (A), Terje Breivik (V), Gina Barstad (SV), Tord Lien (FrP), Torstein Dahle (Rødt), Henning Warloe (H) og Emil André Erstad (KrFU). Miljøpartiet De Grønne har ikkje svart på førespurnadane frå På Høyden.
Korleis bør studieplassar vere finansierte? Gjennom basisløyvingar eller belønningsmidlar?
Senterpartiet: Vi ønskjer å auke grunnløyvinga til høgskular og universitet for å gjere utdanningsinstitusjonane mindre avhengige av ekstern finansiering og stabilt studenttal. Sterkare grunnfinansiering vil gjere det mogeleg å oppretthaldenasjonale universitet med høgt akademisk nivå og smale, men akademisk viktige fag. Auka grunnfinansiering er også med på å sikre den desentraliserte høgskulestrukturen.
KrF: Gjennom basisbevilgning. Det er også viktig at plassene er fullfinansierte.
Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet vil at finansieringsordningen skal gjennomgås. Det skal vurderes om dagens finansiering av universiteter og høyskoler er hensiktsmessig for å stimulere til god kvalitet. Hvordan evalueringen går, vil ha betydning for balansen i bevilgning mellom basis- og belønningsmidler. Evalueringen vil gjøres og beslutninger vil tas i nært samarbeid med sektoren.
SV: Erfaringene til blant andre UiB viser at det er behov for å vurdere hvordan høyere utdanning finansieres. Derfor er det nettopp nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå finansieringen av høyere utdanning. SV mener at en større del av finansieringen bør gå gjennom grunnbevilgninger til institusjonene.
Fremskrittspartiet: Både og, som i dag. Det viktigste er at den statlige basisfinansieringen av studieplasser faktisk holder takt med det reelle opptaket. For mange av de store institusjonene i de store byene som eksempelvis UiB har jo ikke dette vært tilfellet under den rødgrønne regjeringen. Tvert imot har antallet faktiske studenter / studieplasser økt langt mer enn basisbevilgningen skulle tilsi. Å finansiere studieplasser bare med belønningsmidler (40%) gir ikke grunnlag for tilstrekkelig studiekvalitet.
Venstre: Gjennom en kombinasjon av basisbevilgninger og incentiv-baserte midler. Venstre vil øke basisfinansieringen betydelig ut over dagens nivå for å sikre reell handlefrihet for institusjonene, og vi vil ha en gjennomgang av finansieringssystemet bl.a. med tanke på å sikre bedre kvalitet. I tillegg vil vi øke bevilgningene til nye studieplasser (nye studieplasser = friske midler).
Raudt: Gjennom forutsigbar basisbevilgning som gir rimelig romslig dekning av det aktuelle antall studieplasser. Det er viktig at instituttene og studietilbudene ikke svinger opp og ned avhengig av økonomiske konjunkturer og hva som i en periode er populært eller mindre populært.
Høgre: Videreføre dagens system, men styrke basisbevilgningene.
Kven skal avgjere kor mange studieplassar dei ulike universiteta og høgskulane skal ha? Sentrale styresmakter, eller skal institusjonane få styre?
Senterpartiet: Senterpartiet meiner at fordeling av studieplasser og finansieringssystemet for universitet og høgskulane skal medverke til å motverke sentraliseringspresset i høgare utdanning, og styrkje viktige desentraliserte tilbod. I vårt program har vi slått fast at vi vil styrkje naturvitskapleg utdanning. Institusjonane er autonome og avgjør sjølv oppretting, nedlegging og dimensjonering av studietilbod. Regjeringa har sidan 2005 oppretta mange nye studieplasser på bakgrunn av antatt behov for høgare utdanning i framtid. Derfor er det tildelt nye studieplasser innen lærerutdanningene, ingeniørfag, barnehagelærer og helse og sosialfag. Institusjonane har fulgt på med plasser som dei sjølv har tatt initiativ til å opprette. Samtidig ser vi at ein har nådd eit kapasitetstak fleire stader, og at det kjem meldingar om at kvaliteten ikkje held tritt med aukinga i studieplassar.
KrF: Det må fortsatt være fritt frem for sektoren selv å opprette studieplasser etter hva de ønsker. Det handler om akademisk frihet. Spørsmålet er om denne friheten er reell hvis ikke finansieringen av sektoren understøtter dette. Derfor mener vi det er et klart behov for økt grunnbevilgning til sektoren. Vi mener også det er behov for en gjennomgang av hele finansieringsordningen for å se om den i dag er innrettet slik vi ønsker.
Arbeiderpartiet: Norske høyere utdanningsinstitusjoner har høy grad av selvbestemmelse, slik vil vi det fortsatt skal være. Men vi ønsker også en bedre oversikt over samfunnets behov for arbeidskraft slik at vi kan ha utdanningsinstitusjoner og studenter som har grunnlagsmaterialet til å møte framtidens arbeidskraftsutfordringer.
SV: Når de er ferdig utbygd i 2017, er det opprettet 23400 studieplasser under den rødgrønne regjeringen. 2/3 av disse har gått til utdanninger som samfunnet har stort behov for, nå og i framtiden, helse- og sosialfag, lærerutdanningene, og ingeniør/teknologi og realfag. For den siste tredelen har institusjonene selv fått velge fag. Jeg mener dette er en god fordeling av plassene mellom det vi vet har bruk for og det som det lokale arbeidslivet ønsker seg og det som studenter ellers vil og kan velge. Vi vet ikke alt om hva vi har og kan få bruk for i framtiden. Det er viktig å kunne ta lokale valg.
Fremskrittspartiet: I dag er det overlatt for mye makt til russen, eller avgangselevene i vgs. Sentrale styresmakter må ta større ansvar for å sikre at det er tilstrekkelig antall studieplasser innen de disiplinene det er mest behov for, eksempelvis pedagogikk, helsefag og teknologi. Samtidig endrer arbeidsmarkedet seg raskere enn noen sinne og økonomien blir mer og mer internasjonalisert. Det er naivt å tro at politikerne vil kunne kjenne til de internasjonale trendene bedre enn de store og internasjonalt orienterte forskningsuniversitetene. Dermed bør det opprettholdes en betydelig selvbestemmelse for dimensjonering av utdanningskapasitet også på institusjonene. Kompetanse 2020 har jo også vist at det ikke er kandidater bare fra de klassiske næringslivsfagene som har kvaliteter arbeidslivet etterspør.
Venstre: Institusjonene må få styre innenfor egne rammer, men Venstre mener også at nasjonale myndigheter kan peke ut spesifikke områder har stor betydning, som for eksempel ingeniørfag, lærerutdanning, helsefag.
Raudt: Institusjonene må komme med velbegrunnede forslag i forbindelse med sine budsjettforslag, og så må sentrale myndigheter ha gode grunner for å fravike det. Eksempler på gode grunner er når det opprettes og nedlegges utdanninger over en lav sko for å treffe det som er på moten akkurat der og da. Forutsigbarhet er svært viktig, og det må ikke bli slik at institusjonene presses til nedleggelser eller til å ekspandere noen studietilbud uforholdsmessig sterkt for å skaffe nødvendig finansiering.
Høgre: Institusjonene selv, innenfor sine budsjetter.
Bør forskingsmidlar styrast meir politisk, eller skal ein vektleggje dei gode ideane blant forskarane meir?
Senterpartiet: Senterpartiet meiner det ikkje skal vere nokon direkte politisk styring av forskingsmidlane til dei enkelte prosjekt. Men at hovudstrategiar og tematiske mål for forskingsinnsatsen skal liggje til grunn for tildeling av midlar gjennom institusjonane, Forskningsrådet, institutta, helseføretaka osv. Nokon av verkemidla må vere opne med tanke på tema og slik gi støtte til at forskarar og bedrifter kan forfølgje eigne idear.
KrF: Vi bør i sterkere grad vektlegge frie forskningsmidler enn hva som gjøres i dag.
Arbeiderpartiet: Det er et viktig prinsipp at forskerne selv i stor grad styrer hva det konkret forskes på. To tredeler av den offentlige finansieringen til universiteter og høyskoler går direkte til institusjonene i form av bevilgninger til lærestedenes grunnbudsjetter. Vi har styrket den frie prosjektstøtten (Fripro) i Forskningsrådet med 60 millioner i 2011 og ytterligere 100 millioner i 2012. Også andre virkemidler, som for eksempel Sentre for fremragende forskning og store programmer i Forskningsrådet gir stor grad av frihet for forskerne til å bestemme tema på forskningen. I tillegg har regjeringen varslet at Norge skal fortsette å delta som fullt medlem i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, der det også satses tungt på grunnforskning.
SV: Selv om det er viktig med satsing på for eksempel klimaforskning, må vi også få mer fri og nysgjerrighetsdrevet forskning. SV vil derfor styrke den frie og uavhengige grunnforskningen. Oppdagelser og nyskapning kommer ofte fra grunnforskningen, og ikke spesialiserte eller prestisjetunge prosjekter. For hvordan kan man vite hvor og når gjennombruddet kommer? Norske universiteter og høyskoler skal ikke kun forske innenfor felt som er umiddelbart lønnsomme eller populære. Kunnskapsutvikling har en verdi i seg selv, og forskning på et smalt og utilgjengelig område kan være viktig for å løse større oppgaver. Et universitet er mer enn det som gir profitt og medieoppmerksomhet.
Fremskrittspartiet: Kvalitet bør bli et viktigere parameter enn i dag for tildeling av forskningsmidler. Dette kan vi oppnå på to måter: De universitetene som publiserer mest i de høyest rangerte publikasjonene bør få økte overføringer. Programmene i Forskningsrådet bør først og fremst ha kvalitet som tildelingsparameter, ikke en rekke andre politiske hensyn.
Venstre: Den frie forskningen er de høyere forskningsinstitusjonenes fremste fortrinn i rekrutteringen av de beste forskerne fra inn- og utland. For å være relevante internasjonalt må forskere våge å gå i nye, uprøvde retninger og bruke tiden på forskning, veiledning og undervisning fremfor administrasjon. Forskningsinnsatsen må i størst mulig grad kanaliseres gjennom frie bevilgninger til institusjonene og gjennom nasjonale forskningsprogrammer. De nasjonale forskningsprogrammene må være mest mulig åpne. Det ligger i forskningens natur at vi ikke kan forutsi hva som blir det neste «gjennombruddet», og det innebærer også at vi må ha økt handlingsrom til å sate på de gode ideene.
Raudt: Forskningsmidlene bør styres mindre og ikke mer. Den frie forskning er helt sentral for å få fram ny innsikt og kritisk innsikt som ikke lar seg forutsi gjennom sentrale prioriteringer. Den gir grunnlag for de store og viktige sprangene i innsikt og forståelse for sammenhengen mellom menneskenes liv og den verden de lever i. Rødt er sterkt engasjert i vår tids store utfordringer knyttet til klima og naturressurser og til menneskenes politiske, økonomiske og sosiale frigjøring over store deler av verden. Vi har større tillit til forskernes personlige engasjement i slike spørsmål enn til de aktuelle regjeringers og stortingsflertalls vilje og evne til å styre politisk på en måte som virkelig møter disse utfordringene. Det er trykket nedenfra som vil avgjøre, også på forskningsfronten. Høgre: Begge deler. Høyre vil styrke strategiske satsinger OG frie forskningsmidler.
Kven frå Hordaland skal ha arbeidsplass i dette huset dei fire neste åra? Og kva vil dei gjera for universiteta dersom dei hamnar der? Foto: Stortinget
Universitet og høgskular har eit stort vedlikehaldsetterslep. Kva vil ditt parti gjere for å ta igjen etterslepet samt sikre gode forskings- og utdanningsfasilitetar for framtida?
Senterpartiet: Senterpartiet vil sikre ei finansiering av universitet og høgskular som mogleggjer godt vedlikehald. Institusjonane har også eit stort ansvar her til å prioritere nok midlar til dagleg vedlikehald, og unngå at det bygger seg opp eit etterslep. Så trengs det særskilte løft frå staten på større rehabiliteringsprosjekt. Det er eit stort investeringsbehov for både rehabilitering og nybygg/tilbygg - dette er eit politisk ansvar. Sp har i regjering lagt fram, og i Stortinget fått vedtatt, at vi skal lage ein tiårig langtidsplan for forsking.
KrF: Det har de senere år blitt prioritert å opprette mange nye studieplasser. Nå mener vi det i sterkere grad må fokuseres på kvalitet, herunder fasiliteter og bygg.
Arbeiderpartiet: Investeringer i kunnskapsbygg sentralt for forsknings- og utdanningskvaliteten. I revidert nasjonalbudsjett foreslo regjeringen derfor å gi 112 millioner kroner i startbevilgninger til fire nye universitets - og høyskolebygg. Nå kan vi sette i gang byggingen av det nye universitetet på Ås og Veterinærinstituttet, det nye teknologibygget ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nybygg for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen og rehabilitering av universitetsmuseet i Bergen. Dette er bygg som i løpet av de kommende årene vil få en samlet kostnadsramme på 8,35 milliarder kroner.
SV: SV vil ruste opp investeringene i bygg og vitenskapelig utstyr. Moderniseringen og opprustingen av bygg i Universitets- og Høyskolesektoren må fortsette. Det er en utfordring med både studentvekst, og at verneverdige bygg ikke kan pusses opp på hvilken måte som helst. Museumsaulaen på UiB er et eksempel på et flott prosjekt som har fått penger. Men her må det fortsatt satses mer!
Fremskrittspartiet: FrP vil bruke en større del av petroleumsformuen til å investere i forskningsinfrastruktur heller enn i handlegater i London og tobakksprodusenter i USA. En av årsakene til at det mangler realister og teknologer i det norske arbeidsmarkedet er at laboratorieinfrastrukturen ikke har vært opprustet og gitt kapasitetsøkning som er i nærheten av å tilsvare vekst i studentmassen. Denne typen infrastruktur må gis et reelt løft over statsbudsjettene i neste fireårsperiode. Samtidig må universitetene være innstilt på å bidra til dette løftet selv. Eksempelvis vet vi at innføring av internhusleie gir bedre utnyttelse av arealene og vedlikehold.
Venstre: Vi mener at den nye langtidsplanen for forskning som skal legges frem neste år også må innebære en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Ved hver eneste budsjettbehandling de senere år har V foreslått å plusse på en egen pott til utstyr og vedlikehold (50-100 mill. kroner), men behovet er langt større enn dette.
Raudt: Store, ekstraordinære bevilgninger på statsbudsjettet, øremerket til å ta igjen dokumentert vedlikeholdsetterslep. Driftsbudsjettene for bygningene styrkes. Vaktmestertjeneste bygges ut slik at alle bygg har tilordnet en vaktmestertjeneste der bestemte personer har ansvar for det enkelte bygg. Det utarbeides systematiske vedlikeholdsplaner med periodisk vedlikeholdskontroll for hvert enkelt bygg. Romprogram for nødvendige forsknings- og utdanningsfasiliteter baseres på innspill og vurderinger fra de enkelte instituttene og deres ansatte og ligger til grunn for dimensjonering av nybygg. (Tåpelig og uøkonomisk å bygge for små bygg, eller bygg med andre romplaner enn det som trengs).
Høgre: Det må investeres mer, samtidig som internasjonalt samarbeid om infrastruktur styrkes.
Det nye rektoratet ved UiB har signalisert eit ønskje om å samarbeide tettare med resten av samfunnet. Kva vil de gjere for å få til eit slikt samarbeid?
Senterpartiet: Senterpartiet meiner det er svært viktig med eit tett samarbeid mellom universitet, høgskular, forskingsinstitusjonar og næringslivet. Vi viser til forskingsmeldinga om vidareføring av strategiske mål. Vi vil arbeide for at næringsrelaterte virkemidlar, slik som brukarstyrt innovasjonsarena(BIA), store programmer, FORNY2020, ordningar som Senter for forskningsdrevet innovasjon og National Centres of Expertise og næringsph.d. må styrkast og vidareutviklast.
KrF: Mye av ansvaret ligger på UiB selv i å være en viktig aktør i samfunnet. Være tydelige på hva de kan tilby, hvilken ressurs de er og hvor viktige de er for regionen. På den måten vil både samfunnsliv og næringsliv bli klar over hvilke ressurser og muligheter som ligger i et sterkere samarbeid med UiB.
Arbeiderpartiet: Det er gode signaler. Det politikken kan gjøre, er å bidra til å skape møteplasser. For å fremme samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, og for å sikre at studenter får utdanning som er relevant for arbeidslivet, har regjeringen vedtatt at alle utdanningsinstitusjonene skal ha opprettet Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Samarbeid med arbeidslivet sikrer kvalitet, relevans og innovasjon. Det er et eksempel på samarbeid.
SV: Det er fint at rektoratet har slike ambisjoner. Dette er prioriteringer man vil få større muligheter før hvis grunnbevilgningen økes, noe jo SV er for.
Fremskrittspartiet: Hvordan UiB skal samhandle med resten av samfunnet tenker jeg rektoratet og UiBs øvrige ledelse er bedre egnet til å svare på enn Stortinget. Men intensjonen er god og får helhjertet støtte fra meg. Skulle jeg driste meg til å komme med et tips kunne det være at man jobbet for å gjøre samarbeid med arbeidslivet akademisk meritterende og skapte kultur for samhandling i alle deler av institusjonen.
Venstre: Bergensregionen har mye å tjene på å ta i bruk de ressursene som finnes på UiB på en bedre måte. Det er ikke tilfeldig at de områdene som Bergen kommune og Bergen Næringsråd har sagt skal være de viktigste satsingsområdene for byen (f. eks. marine og maritime næringer, fornybar energi) også er de områdene hvor UiB er eller har potensiale for å bli verdensledende. Venstre mener at folkevalgte både lokalt, regionalt og nasjonalt bør ta et større ansvar for å trekke med UiB i store, viktige satsingsområder. En stor del av løsningen på dette er økte bevilgninger til forskning, og tilrettelegging for mer næringsrettet forskning.
Raudt: Her må initiativ og forslag først og fremst komme fra UiB, fakultetene og instituttene selv. Vi er tilhengere av åpenhet og god kontakt mellom universitetene og samfunnet omkring, men vi synes ikke det er bra hvis de eksterne kontaktpunktene fortrinnsvis er nasjonal og lokal politisk ledelse og kapitalsterke næringsinteresser. Vi tror det ligger store muligheter i tettere kontakt mellom forskningsmiljøene og den kompetansen og den «know how» som befinner seg ute på arbeidsplassene og industrimiljøene.
Høgre: Høyre vil blant annet stimulere til forskningssamarbeid med bedrifter og styrking av UiBs eget kommersialiseringsarbeid.
Av tekniske årsaker måtte denne saka delast i to. Les resten av spørsmåla og svara her.
