Kvalitetsreformen: Realistisk optimistime
Mens kvalitetsreformen i utgangspunktet ble møtt med ganske stor skepsis ved UiB, har den omstridte reformen gitt grobunn for en rekke eksperimenter og utprøving av nye metoder for undervisning og vurdering. Fredag 1.november møttes en rekke UiB-ansatte til dagskonferanse om “Nye undervisningsmetoder og vurderingsformer”.
På konferansen presenterte fagmiljø fra alle fakultet ved UiB sine erfaringer med tilpasning til kvalitetsreformen. Mange hadde positive erfaringer, mens andre hadde mer blandede erfaringer - og blant annet opplevde ressursmangel.
Konferansen var likevel preget av en positiv tone der mange av deltakerne uttrykte optismisme i forhold til den forestående reformen, selv om flere understreket viktigheten av å finne et realistisk nivå når det gjelder omstilling av undervisningen.
– For hensikten med kvalitetsreformen er forhåpentligvis ikke at vi skal stases opp og stå i en helt umulig positur? spurte rektor Kirsti Koch Christensen i sitt åpningsinnlegg på konferansen. Christensen refererte til en dansende puddel med sammenbitte tenner på forsiden av siste utgave av UiB-magasinet og advarte mot å havne i en slik situasjon - der man har for høye ambisjoner i forhold til ressursene - og der performance er viktigere enn innhold. Hun mente likevel at kvalitetsreformen absolutt gir mulighet til å løse oppgaver på en bedre måte enn før - og la blant annet vekt på at tettere kontakt mellom lærer og student på lavere nivå er noe studentene virkelig har behov for.
Slår et slag for tradisjonell eksamen
Førsteamanuensis ved Psykologisk fakultet, Arild Raaheim har siden våren 1999 gjort forsøk med ulike vurderingsformer - og trass i gode erfaringer maner Raaheim til moderasjon.
– Det er viktig at vi ikke ser oss blinde på mappeevaluering. Vi må ikke hoppe over eksamen, det er mye godt i eksamen, sier Raaheim. Selv har han prøvd ut mappeevaluering på flere hundre studenter og erfart at strykprosenten har gått ned til 2,4 prosent. Han viste i sitt innlegg at selv om mappe er dyrere enn tradisjonell eksamen kan man spare penger fordi færre tar eksamen om igjen.
Ved Kjemisk institutt har de også registrert mindre stryk med mappeevaluering. Spesielt gjelder dette kvinner som reduserte stryktallene med 13 prosent med mappe, fortalte professor Øyvind Moksheim på konferansen.
Men tett oppfølging kan også føre til frafall. Ikke alle ønsker et tett opplegg - og fra enkelte deltakere på konferansen ble det tatt til orde for at man i enkelte fag må opprettholde gamle måter å ta eksamen - slik at de som ønsker å jobbe konsentrert i kortere perioder og ellers faller fra også kan ta eksamen.
Ved Engelsk institutt har man drevet et forsøksprosjekt der ambisjonen var å få lavere strykprosent. Studentene fikk mye tettere oppfølging i en modul med flere timers forelesninger, men også mye større arbeidsmengde. Stykprosenten ble drastisk redusert i denne modulen, men arbeidsmengden førte til frustrasjon med den andre femvekttallsmodulen der studentene blant annet følte at de ikke fikk nok tid til å sette seg inn i stoffet, fortalte Zeljka Svrljuga, førsteamanuensis ved Engelsk institutt. Strykprosenten ved denne modulen ble på nesten femti prosent.
- Vi frykter at flere trekker seg med dette opplegget. Studentene mener for eksempel at de har for mange arbeidsoppgaver og det kan lett bli at vi konkurrerer med oss selv, sier Svrljuga.
Frykter mindre tid til forskning
Mer tid til oppfølging av studenter, betyr det mindre tid til forskning? Edvard Hviding, instituttstyrer ved Institutt for sosialantropologi, hadde med seg tall som viste at med modulisering, mappevurdering og blant annet å innføre tre skriftlige oppgaver, så vil man måtte bruke over 14 000 flere undervisningstimer per år.
- Jeg er bekymret for føringene som ligger foran oss. Innføringen av reformen kan føre til at både forskning og undervisning må skje på overtid, sa Edvard Hviding. Han viste til tall der det fremgår at man på Institutt for sosialantropologi, som i dag har 29 prosent forskningstid, vil kunne ende opp med så lite som fire prosent.
Tvil om kvalitetssikring
Av eksterne foredragsholdere var Kirsten Hofgaard Lycke fra Pedagogisk Forskningsinstitutt på konferansen. Hun holdt et innlegg om nytt lys på undervisning og vurdering og tok blant annet til orde for variert undervisning.
- Samarbeid mellom de som underviser om ulike undervisningsformer kan være med å sikre variasjon, påpekte Hofgaard Lycke.
Jon Haakstad fra Norgesnettrådet/NOKUT snakket om et system for kvalitetssikring av høyere utdanning som er under planlegging. Retningslinjer for et slikt system skal lages av Norgesnettrådet/NOKUT. Systemet skal kunne dokumentere og avdekke sviktende kvalitet. Haakstad fikk ikke mye gehør for Norgesnettrådet sine planer om kvalitetssikring gjennom rapportering fra møtedeltakerne. Blant annet uttrykte flere tvil om kvalitet kan måles på den måten rådet legger opp til.
- Konferansen viser at det finnes mye kompetanse på ulike steder i organisasjonen, og det er mange miljø som holder på med spennende ting. Dette er totalt sett en veldig god tilstandsrapport som gir grunn til optimisme, sa en fornøyd viserektor for utdanning Leiv K. Sydnes til På Høydene.