Kvinnerevolusjon i bokform
De «nye kvinnene» rundt 1870-1940, var oppdagelsesreisende,
misjonærer, sykepleiere, karismatiske religionsledere, vitenskapskvinner og kunstnere, men også hjemmedøtre og middelklassefruer. I den nye artikkelsamlingen «Erobring og Overskridelse - De nye kvinnene inntar verden» blir vi kjent med noen av dem.
– Dette er en bok om kvinner som utviklet sine talent til en
profesjon, som skapte seg et eget handlingsrom. For disse kvinnene
var det moderne prosjekt et kvinnelig prosjekt. Perioden kjennetegnes
av mobilitet, og kvinnene var preget av en enorm optimisme,
arbeidslyst og kampvilje. De var sikre på at det var kvinnene som
ville endre verden, forteller Tone Hellesund ved Rokkansenteret/Seksjon for Kulturvitenskap.
Sammen med Inger Marie Okkenhaug ved Historisk
institutt, har hun vært redaktør for artikkelsamlingen som nylig kom ut
på Unipub forlag.
Kvinner i et spenningsfelt
De ulike bidragene har sitt utspring i et seminar som ble holdt i
Bergen høsten 2001. Hit kom det skandinaviske forskere fra mange
forskjellige fagområder. Tretten av innleggene er blitt artikler i
boken. Med konkrete og biografiske utgangspunkt blir spørsmål om individuelt engasjement og tilhørighet relatert til begrep som makt
og innflytelse.
– Det er historien om erobring og overskridelse, men også om
motstand og undertrykking. Alt fra sjikane og aktiv politiske motarbeidelse til fysiske overgrep, ble tatt i bruk for å hindre kvinnenenes inntreden på den offentlig arena, forteller de to redaktørene under boklanseringen 7. mars på Bergen Kunstmuseum.
Mange av «de nye kvinnene» var enslige, og forsørgingen av ugifte
kvinner ble etterhvert betraktet som et samfunnsproblem. Det var
derfor et påtrengende behov for nye arbeidsoppgaver. Nye kvinneyrker som telegrafist og lærerinne åpnet opp nye livsveier for noen av disse kvinnene.
– De nye kvinnene sto i et spenningsfelt mellom gamle og nye måter å leve på. Også forestillingen om «kvinnelighet» ble diskutert. Idealene var selvstendighet, selvrealisering, styrke og intelligens, men også
sedelighet, moderskap og omsorg. Det virket imidlertid som om de
levde godt med denne tilsynelatende selvmotsigende diskursen, sier
Tone Hellessund, som selv har skrevet en artikkel om ugifte
middelklassekvinner og deres handlingsrom.
Gjennom en egen kvinneoffentlighet utviklet det seg et spesielt «peppermøsamfunn» hvor intime vennskap mellom kvinner ble sett på som et alternativ til ekteskap.
Kjønn, kjærlighet og det gode liv
Artiklene tegner svært ulike kvinneportretter. Vi møter bergenske
pianotanter, misjonærer i Kina og Midtøsten, sommerfuglsamlersken
Margaret Fountaine og teosofibevegelsens omstridte leder, Madam
Blavatsky.
– Livsskildringene fra denne perioden engasjerer. Selv om de er fra
en annen tid kjenner vi mye igjen, blant annet fordi denne perioden
har hatt en grunnleggende betydning for våre egne forstillinger om
kjønn, kjærlighet og det gode liv, sier Inger Marie Okkenhaug.