– Det blir hevdet at vår forskning ikke redder liv. Det blir også sagt at man må velge livredning først. Det er kortsiktig tenkt. Vi bygger kunnskap, som fører til både fred og til for eksempel bedre helse. De siste årene har vår forskning for eksempel bidratt til at man har fått bedre kunnskap om behandling av infeksjoner. Vår forskning er absolutt med på å redde liv!
Det sier Anne Christine Johannessen, viserektor for internasjonalisering, etter at det ble kjent at for å få kunne gi ekstra midler til Syria, kutter stortingspolitikerne millioner fra åtte andre poster i bistandsbudsjettet. 100 av disse millionene tas fra postene «forskning» og «faglig samarbeid».
Kritikk fra flere hold
Samtidig som det ble inngått en avtale mellom Arbeiderpartiet, KrF, Høyre, Venstre og Miljøpartiet de grønne om å øke antallet flyktninger fra Syria de neste årene, vedtok politikerne også å øke den humanitære bistanden til landet. Men de fant ikke friske kroner, i stedet blir det kuttet 250 millioner fra andre poster i bistandsbudsjettet. Dette har blitt kritisert, blant annet av ulike organisasjoner.
Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty International Norge sier til Klassekampen at det nå er en ekstraordinær situasjon, og at man da ikke kan hente midler fra eksisterende tiltak.
Liv Tørres i norsk Folkehjelp er kritisk til at posten «Sivilt samfunn» blir rammet. Til Vårt land sier hun at den går til organisasjoner som jobber for menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati.
– Den går til å hjelpe mennesker å organisere seg og få innflytelse og medbestemmelse. Hadde det sivile samfunnet stått sterkere i Syria, ville det ikke sett ut som det gjør i dag.
Dagens Næringsliv skriver i sin leder 13. juni at det er verdens fattige som er invitert til dugnad.
Fikk vite ved tilfeldighet
Både UiB og andre norske institusjoner i UH-sektoren har samarbeid med institusjoner i utviklingsland. Under postene «forsking» og «faglig samarbeid» ligger institusjonssamarbeid mellom norske utdannings- og forskningsinstitusjoner og partnere i utviklingsland. Det samme gjør norsk støtte til utdannings- og forskningsinstitusjoner i utviklingsland. Det skriver Bistandsaktuelt.
– Vi vet svært lite om hvordan kuttene blir fordelt og hva dette vil få å si for UiB konkret. Vi har fått informasjon om at det ikke skal gjelde Norhed, sier Johannessen.
Norads Norhed-program skal styrke kapasiteten til høyere utdanningsinstitusjoner i lav- og mellominntektsland. Programmet skal gjøre institusjonene i stand til å uteksaminere flere og bedre kvalifiserte kandidater og å produsere en økt mengde forskning av god kvalitet. I årene 2013-18 er UiB involvert i 13 Nordhed-prosjekter.
Avgjøres fredag
Allerede fredag skal Stortinget gjøre vedtak i saken. Dette innebærer at UiB har lite mulighet til å påvirke dette vedtaket på noen måte.
– Kan dette for eksempel gå ut over kvotestudentene?
– Det håper jeg ikke, sier Johannessen, og sier videre:
– Jeg er særdeles bekymret. Dette er svært alvorlig.
Hans Egil Offerdal, internasjonal rådgiver hos Forskningsadministrativ avdeling, har prøvd å finne ut hvilke konkrete følger saken kan få. Men heller ikke han vet så mye foreløpig.
– Det er vel ikke før vi konkret vet akkurat hvor kuttet kommer at det er mulig å si noe fornuftig om hva dette kan ha å si for UiB, sier han.
Offerdal viser til regjeringens langtidsplan, der det heter at «På mange områder deler Norge de samme målene for forskning og utdanning som våre internasjonale samarbeidspartnere har. Det er en av hovedgrunnene til at det både er nyttig og nødvendig med utstrakt internasjonalt samarbeid. Det finnes ikke en «norsk» kreft eller en «norsk» Alzheimers sykdom. Det gir derfor ikke mening at hvert land jobber hver for seg for å løse denne typen problemer. Det internasjonale samarbeidet gjør det mulig å dele byrdene ved store investeringer i for eksempel laboratorier, datasamlinger og annet utstyr. Samtidig gir det muligheter for å rekruttere flinke folk fra hele verden».
– Jeg har vanskelig for å se at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner ikke trenger partnere i sør for å kunne løse de store samfunnsutfordringene. Satt på spissen, så trekker man kanskje nisseluen litt lengre ned i øynene ved å kutte her. Det er, slik jeg ser det, ikke snakk om u-hjelp, men om globalt kunnskapssamarbeid som faktisk går begge veier, sier Offerdal.
