Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Nå står 554 studieplasser tomme ved landets lærerutdanninger.
Karakteren fire eller høyere. Det var kravet til alle som ønsket å starte på en lærerutdanning i år.
367 studenter innfridde ikke karkaterkravet, og fikk tilbud om et forkurs. Lærestedene holdt av studieplasser til disse studentene.
Tidligere i august ble det klart at 367 av de som tok eksamen i sommer, eller vel 75 prosent, ikke hadde forbedret karakteren sin.
Nå står 554 plasser tomme, melder NTB.
– Uforståelig
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal setter de tommeplassene i sammenheng med karakterkravet. Han mener situasjonen er uforståelig.
– Her har vi studenter som tilfredsstiller snittkravet på 3, og mange vel så det, og som har lyst til å begynne på lærerstudiet, men som ikke slipper inn, samtidig som vi har tomme plasser, lærermangel og en økende bruk av ukvalifiserte lærere i norsk skole, sier Handal til NTB.
Nå krever han at Isaksen snur. Men Isaksen holder fast på kravet om fire i matematikk.
Til tross for at både forkurset og eksamen har fått kritikk i ettertid, er det ingen planer om å tilby en konte-eksamen for de som ikke klarte kravet.
— Jeg har ikke sett eller hørt noe som viser tegn på at vi trenger en ny runde med eksamener. Det er heller ingenting som tyder på at eksamen bør underkjennes, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Khrono.
– Heve prestisjen
Steffen Handal anslår at de tomme studieplassene kan koste samfunnet 50 millioner kroner.
Kunnskapsministeren mener de økte kravene vil gagne skolen på sikt.
– Vi mener det var og er riktig å øke opptakskravet til lærerstudiet, fordi målet er å heve prestisjen til studiet og få de beste studentene til å ønske seg dit. Det er også mye som tyder på at høyere inntakskrav gjør at flere vil klare å gjennomføre studiet, sier Isaksen til NTB.