75 prosent strøk på forkurs i matematikk for lærerstudenter

118 søkere har bestått forkurset i matematikk, og kan dermed starte på en lærerutdanning i høst. Dette skriver Khrono.

Samtidig hadde kurset en høy strykprosent, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding mandag ettermiddag.

Strykprosenten på landsbasis ligger på 74,7 prosent. 

Ved landets største lærerutdanninger, NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er strykprosenten henholdsvis 85 og 69. På NTNU var det bare fem av de 33 som gikk opp til eksamen som fikk «bestått».

Her kan du se oppgavesettet

Jevnt over dårlig
Det er jevnt over dårlige resultater landet rundt. Ved Universitetet i Oslo fikk 6 av 32 bestått. Ved Høgskolen i Hedmark var det bare 2 av 33 som besto prøven, det vil si en strykprosent på 93,9.

Regjeringen har skjerpet karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Fra i høst må du ha minimum karakteren fire i matematikk fra videregående skole for å starte på lærerstudiet. De som hadde karakteren 3 i matematikk og som ønsker å begynne på lærerutdanning har for første gang i år fått tilbud om forkurs for å forbedre karakteren i matematikk.

Potensielle lærerstudenter landet rundt har brukt juli måned til forkurs, men resultatet som ble kjent mandag ettermiddag viser at de aller fleste av disse ikke kommer til å starte som lærerstudenter til høsten.

HiB-dekan bekymret for neste år
Dekan ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB), Asle Holthe, humrer oppgitt når han får presentert resultatene. Han er fornøyd med at HiB gjør det bedre enn landsgjennomsnittet, men mener likevel at en strykprosent på 61,5 ikke er godt nok. Og han har to bekymringer: 

— At det bare er 118 studenter som har bestått forkurset vil ikke dekke opp nedgangen i søkertallene til lærerutdanningene, og det er bekymringsfullt, sier han. Han stiller også spørsmål ved hvordan man skal klare å motivere neste års studenter til forkurs: 

— Hvor mange 19 åringer vil bruke fem uker av sommerferien sin til å forbedre karakteren sin i matematikk neste år når det er så liten sjanse til å klare det, spør han, og legger til at det krever en stor jobb å gå fra karakteren 3-4. 

Holth har ikke sett på eksamensoppgavene som er laget at Utdanningsdirektoratet. 

— Det er ikke nødvendigvis noe galt med prøvene som er gitt eller sensuren her, det kan være at det er oppleggene våre i sommer som ikke har vært målrettede nok, sier han om forkursene. 

— Dette må evalueres grundig
Studieleder på grunnskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, Vibeke Bjarnø, er også bekymret for resultatene fra eksamen for forkursstudentene.

— Det er viktig at myndighetene gjennomfører en vurdering på flere nivåer nå når vi har fått forelagt de nasjonale resultatene. En må stille seg spørsmål om ressursbruken står til forventingene. En bør også vurdere om det hadde vært mer hensiktsmessig å tilføre ressursene til ekstra innsats i lærerutdanningenes første studieår, poengterer Bjarnø til Khrono.

Hun er opptatt av at det tar tid å modnes i matematikk.

— Mange kjekke ungdommer har arbeidet hardt gjennom sommeren, men mange nådde likevel ikke opp til en firer. Hadde flere klart seg hvis de fikk komme inn på lærerutdanningene med en treer, deretter fått tid til å utvikle seg med ekstra undervisning gjennom et helt studieår istedenfor en sommermåned, spør Bjarnø.

Eksamensoppgavene må vurderes
Bjarnø mener også at oppgavesettet må vurderes. Allerede før resultatene var offentlige trakk Bjarnø fram for Khrono at selv om kanskje vanskelighetsgraden på eksamen så grei ut, så var oppgavesettet meget omfattende.

— Etter en rask titt ser det for meg ut til å være nokså omfattende på tilgjengelig tid, spesielt når det gjelder del 1. Når eksamen er todelt, går det også en del tid til å få levert inn første del før en kan finne fram det en skal bruke og komme i gang med neste del. Årets erfaring viser at her må det gjøres noen endringer hvis tiltaket blir gjeldende også neste sommer.

Bjarnø sier at man spesielt må se på om oppgavesettet var egnet til å måle om 3-er studenter hadde klart å heve seg til en 4-er.

— Det var jo nå en mer homogen gruppe som tok eksamen denne gang. Normalt lager man jo oppgaver for å skille fra topp til bunn. Denne eksamen skulle vurdere om studentene hadde et 4-nivå. var oppgavene egnet til det, spør Bjarnø, og spør i tillegg om det var for mange oppgaver mynta mot et 5-er og 6-er nivå.

Skal ikke bli matematikklærere
Bjarnø trekker også fram at det er et paradoks, og noe hun mener bør drøftes, at mange av de som søker seg til lærerutdanningene ikke skal bli lærere i matematikk men andre fag.

— Kanskje firerkravet kun burde gjelde for de som skal undervise i matematikk? Det er min erfaring at mange studenter som har hatt en treer når de begynte ved lærerutdanningene utvikler seg og kan bli gode matematikklærere. En kan også tenke at det holder med en treer når en ikke skal bli matematikklærer selv om en skal integrere den grunnleggende ferdigheten «regne» i alle fag, sier Bjarnø.

Dekan Camilla Nereid ved NTNU hadde i  kveld ikke anledning til å kommentere de høye stryktallene ved NTNU.  

— En ekstra sjanse
Det er Elisabeth Vik Aspaker som er fungerende kunnskapsminister denne uka. I en pressemelding fra departementet uttaler hun blant annet:

— Vi jobber for en kunnskapsskole der elevene lærer mer. Faglig dyktige og trygge lærere er nøkkelen for å få til dette. Da må vi heve kvaliteten på lærerutdanningen – og vi må få de aller beste studentene til å søke seg til læreryrket, sier Aspaker og legger til:

— Vi ønsket å gi motiverte søkere en ekstra sjanse til å komme inn på lærerstudiet. Alle som hadde tre i matematikk fikk derfor tilbud om å ta forkurs. Jeg hadde håpet at enda flere som tok forkurset skulle lykkes, men det er krevende å heve seg fra en treer til en firer i matematikk i løpet av noen få uker.

Aspaker sier også i følge pressemeldingen at departementet nå skal evaluere gjennomføringen av forkursene.

— Vi vil også se på forskjellene mellom studiestedene, når det gjelder andelen som har bestått og ikke, sier Vik Aspaker.