Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Lærerutdanningen ved UiB står overfor en rekke utfordringer, og et utvalg er nedsatt for å vurdere muligheten for et mer formalisert samarbeid med skolene, et såkalt partnerskap.
Onsdag 23. november arrangerer UiBs Seksjon for lærerutdanning et heldagsseminar under tittelen “Challenges in Teacher Education.” Ansatte ved seksjonen vil presentere noen av sine aktuelle forskningsprosjekter, og professor Donald Christie er hentet inn for å fortelle om erfaringer fra Skottland. – Partnerskap i lærerutdanningen er særlig utbredt i USA, og innebærer blant annet at universitetet får et formalisert medansvar for videreutdanning av lærere, forteller Kari Smith, professor ved seksjonen. Om vi ser på selve grunnutdanningen av lærere som foregår ved blant annet UiB, peker Smith på tre særlige utfordringer i årene framover, utfordringer som kommer til å bli diskutert i flere innlegg på seminaret. Den ene handler om å gjøre elevtesting til et instrument for motivasjon, noe Smith selv har forsket mye på.
Evaluering av lærere
Smith er for partnerskap. I en årrekke har hun jobbet med utdanning og evaluering av lærere, og er opptatt av at evalueringen ikke må være bedømmende, men ha fokus på lærerens videreutvikling.
– Vi skiller mellom læring off-site og on-site. Førstnevnte er den mer formelle typen, som deltakelse på kurs, og gir erfaringsmessig bare kosmetisk læring. On-site handler derimot om læring ved å reflektere systematisk over egne erfaringer. Det er altså læreren selv som setter i gang og tar kontroll over sin egen læringsprosess, noe som er veldig viktig og har vist seg å gi gode resultater. I dag er det en stor internasjonal litteratur om dette, men ikke mye gjøres i praksis rundt om i norske skoler. Dette kommer det helt klart til å bli en endring på om vi får på plass en ordning med partnerskap, understreker Smith.
Partnerskap vil også innebære at forskerne vil drive forskning i skolene, gjerne sammen med lærerne, og at praksisordningen blir kraftig oppgradert.
Økt motivasjon
– Vi trenger å utdanne våre framtidige lærere til kunnskaper om hvordan testing kan brukes til å heve motivasjonen blant elever. Da blir det viktig å fokusere på progresjon i læringen, samt å involvere elevene i utformingen av standarder for testing. På dette feltet gjenstår ennå mye arbeid.
En annen stor utfordring handler om kritisk bruk av ikt i undervisningen, med en målsetning om å gjøre elvene til kritiske ikt-brukere.
– En tredje utfordring går på å utdanne lærere til et multikulturelt samfunn. Her gjøres det fint i lite i dagens Norge. Det handler om mye mer enn bare en empatisk holdning overfor mennesker fra andre kulturer, ikke minst å bygge opp kunnskaper om skikker, normer og tabuer, påpeker Smith.
Formålet med seminaret er å profilere arbeidet som foregår ved seksjonen, og vise at man driver forskningsbasert undervisning, forteller Smith.
– Samtidig er det viktig for oss å være åpne for samfunnet, derfor inviterer vi også lærere og representanter for lærerutdanningen ved ulike høyskoler. Jeg håper vi kan nå mange, og forventer en faglig spennende dag. Vi satser på å etablere slike fagseminarer som en fast tradisjon en eller to ganger årlig.