I dag ligger Bibliotek for realfag i Autogården i Johannes Bruns gate. Når Autogården om kort tid selges flytter biblioteket inn i Realfagbygget. Her skal det inngå i et moderne og dynamisk læringssenter som oppfyller kravene til morgensdagens biblioteks- og studieinformasjonsbehov, ifølge fakultetsledelsen.
– Ambisjonen er høy. Vi vil lage det mest moderne læringssenteret som er å oppdrive, sier fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MN).
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås vil forvandle hangaren i Realfagbygget til et hypermoderne lærsingsenter. (Foto: Kim E. Andreassen)
Åpent bibliotek
Fakultetet er nettopp i ferd med å oppnevne et utvalg med representanter fra fakultetet, Universitetsbiblioteket (UB) og Eiendomsavdelingen (EIA) som skal planlegge detaljene i det nye læringssenteret. UiBs estetiske utvalg er involvert og man ønsker også at studentene skal være aktivt med i prosessen.
– Den foreløpige planen innebærer at biblioteket blant annet skal inn i området for dagens lesesalsplasser i underetasjen, i den såkalte ”Hangaren”, forteller Tømmerås.
Veggene i hangaren skal åpnes opp mest mulig slik at biblioteket blir en integrert del av lesesalsplasser og kantinevirksomhet. Det nye læringssenteret får en løsning med store åpne områdene fra første etasje og opp til kantinen i andre etasje.
Det skal også lages ny inngang til biblioteket med anvendelig uteplass mot fysikkbygget. Uteplassen kan fylles med kafé, bord og stoler som en del av læringssenteret.
Tømmerås håper at prosjektet blir ferdig i løpet av 2014. Prisen vil trolig ligge rundt 40 millioner kroner og finansieres av salg av eiendommer.
Artikkelen fortsetter under bildet. Lesealen i hangaren er stor og ofte tom. (Foto: Kim E. Andreassen)
Dynamisk læringssenter
Fakultetsdirektøren ser for seg at biblioteket og de store tomme arealene blir forvandlet til et dynamisk læringssenter. Lokalene skal være mest mulig åpne, men med mulighet for å stenge av områder etter behov. Hver krinkel og krok skal spekkes med det siste innen informasjonsteknologi.
– Ideen er at læringssenteret skal gi studentene alt de trenger for å arbeide. De behøver ikke å tenke på at de må gå til biblioteket, til studieveilederen eller til lesesalen for å få gjort det de skal, slik som i dag, men alt blir tilgjengelig på samme sted, sier Tømmerås.
Følger trend
MNs planer er helt i tråd med bibliotekstrenden, ifølge Paul Simon Svanberg som leder UBs avdeling for medisin, realfag og psykologi.
– En sentralisert informasjonstjeneste der studieinformasjon, bibliotekstjenester og tilgang til elektroniske samlinger er integrert i en helhet er i tråd med idealet for morgendagens bibliotek, sier Svanberg.
Ideen om biblioteket som læringssenter nådde Norge tidlig på 2000-tallet. Fra da av skulle bibliotekene åpnes opp for studentene og integreres mer i fagmiljøene. En konsekvens av dette er at fagmiljøenes målsetninger også til en viss grad blir bibliotekets målsetninger.
– Bibliotekene er ikke bare en kilde til boksamlinger og faglitteratur, men gir også veiledning i hvordan man skal finne fram til fagressurser og hvordan man skal bruke disse på en akademisk redelig og etisk forsvarlig måte. Ved å knytte bibliotekfunksjoner opp mot fakultetenes studenttjenester blir disse ressursene godt tilgjengeliggjort for studentene, sier Svanberg.
Artikkelen fortsetter under bildet. Mange studenter fortetrekker å arbeide i kantinens trivelge miljø. Det gjør også geologistudentene (f.v) Tore Aadland, Florian Bender og Oliver Queck. (Foto: Kim E. Andreassen)
Luft og elektronikk
Morgendagens bibliotek er også en arena for utstillinger og andre arrangement som fremmer faglig engasjement i samarbeid med fagmiljøene.
– Studentarbeidsplassene skal være trivelige, luftige og med rom for forskjellige arbeidsformer som gruppearbeid, alenearbeid. Den digitale utviklingen er svært viktig for hvordan morgendagens bibliotek vil være. Tilgang til trådløst nettverk, elektroniske bøker og tidsskrifter er en selvfølge, sier Paul Simon Svanberg.