Jonathan (12) og Henny-Karine (12) ser på instruksjonsvideoen på internett, før de plasserer de små Legoklossene. Skrekken er å miste viktige biter. (Foto: Ida Bergstrøm)
Med magnetisk saks fører Jonathan den lille legobiten inn i den store spiralen. Den centimeterlange biten skal forsiktig settes inn i midten av modellen Atlas. I to dager har Jonathan og de andre byggerne arbeidet med å sette sammen 10 000 legoklosser til en kopi av partikkeldetektoren som har vært sentral ved flere av de store eksperimentene på Cern, hovedkvarteret for kjernefysisk forskning.
Samarbeid nøkkelen til suksess
Henny-Karine (12) er en av konstruktørene. Hun forteller at hun ikke bygger noe særlig mye Lego til vanlig, men at dette har vært spennende.
– Det har gått greit. Det er ikke så vanskelig når man samarbeider, sier Henny-Karine.
– Disse ungdommene er de første som bygger Atlas-settet i Norge, sier partikkelfysiker Sascha Mehlhase. Han er til daglig postdoktor ved Universitetet i København, og har designet Legomodellen.
Under Fysikermøtet i Bergen leder han konstruksjonsarbeidet.
Fant Higgs-partikkelen
Den egentlige partikkeldetektoren står på Cern i Geneve. I en svær hule, hundre meter under jorden er detektoren plassert. UiBs partikkelfysikere har vært med og bygge deler av detektoren.
Cern-laboratoriet fikk mye oppmerksomhet i fjor sommer, da detektoren for første gang påviste den såkalte Higgs-partikkelen.
– Se på de små legomennene ved foten av detektoren – de er så små som vanlige mennesker ville vært ved siden av originalen. Med denne modellen blir det lettere å forstå proporsjonene, forklarer han.
Til nytte for studenter
Når modellen er ferdig bygget vil den bli brukt i undervisningen på Institutt for fysikk og teknologi.
Den ekte Atlas veier 7000 tonn, er 45 meter lang og 25 meter høy. Den er en av de fire store detektorene som brukes ved kjerneforskningssenteret. Atlas var i sving da Higgs-bosonet ble funnet. Og den blir brukt til å finne partikler som forårsaker mørk materie.
Inne i detektoren foregår komplekse prosesser som er nyttige for å identifisere partikler.
Inne i detektoren blir stråler av protoner sendt mot hverandre i høy hastighet. De kolliderer, og i kollisjonen blir de opprinnelige protonene ødelagte, og danner nye partikler. Ved å se på hvordan de knuste bestanddelene oppfører seg i denne prosessen, kan forskerne lettere finne ut mer om de enkelte partiklene.
– Modellen gir et godt inntrykk av hvordan detektoren er, sier professor Anna Lipniacka ved Institutt for Fysikk og Teknologi.
Hun mener modellen kan gi en bedre forståelse av hvordan detektoren ser ut.
– Originalen er så stor. Når du ser den nedenfra er det vanskelig å få et bilde av hvordan den er. Med denne legomodellen er det lettere, sier professor Anna Lipniacka.
Bygge selv?
Vil du bygge din egen detektor? Her kan du lese mer om hva du trenger og hvordan du går fram.