Lager nye nasjonale retningslinjer for gravide
- Det utføres for mange unødige målinger og undersøkelser av gravide i dag. Det er på tide at svangerskapsomsorgen tar forskningen innover seg, sier Atle Klovning, som har ledet arbeidet med å lage nye kunnskapsbaserte retningslinjer for gravide. Dette vil medføre store endringer i forhold til
dagens praksis.
Den rutinemessige helsekontrollen av gravide - svangerskapsomsorgen - er det mest omfattende organiserte programmet for forebyggende helsearbeid i Norge.
Det er ca. 60 000 gravide årlig, og studier har vist at disse får mellom 10 og 12 kontroller frem til uke 40. Dette gir omtrent 720 000 svangerskaps-kontroller totalt hvert år. Utkastet til de nye nasjonale retningslinjene som skal tre i kraft fra høsten av, anbefaler syv kontroller pluss ultralyd. De gravide vil få nytt helsekort hvor antallet rutinemessige undersøkelser er sterkt redusert.
- De tradisjonelle anbefalingene om kontrollhyppigheten stammer fra begynnelsen av 1900-tallet da svangerskapsomsorgen ble introdusert. Brandts lærebok fra 1911 er faktisk utgangspunkt for flere av de undersøkelsene vi
gjør på svangerskapskontrollene i dag. Å utarbeide disse nye retningslinjene
innebar en diger ryddejobb, sier Atle Klovning, førsteamanuensis og spesialist i allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisinske fag.
Arbeidet ble presentert på instituttets dag 12. mai.
Nytt helsekort og brukerversjon til den gravide
Klovning har ledet en tverrfaglig arbeidsgruppe, nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) for å utarbeide de nye nasjonale retningslinjene. Seniorrådgiver Brit Roland var direktoratets prosjektansvarlige. Gruppen, som har bestått av leger og jordmødre, identifiserte opprinnelig 120 tema som kritisk skulle vurderes. Det ble derfor lagt mye arbeid i å ruste gruppemedlemmenes kompetanse i utarbeidelse av kunnskapsbaserte retningslinjer.
Det er i dag bred enighet om at dagens svangerskapsomsorg har vært synspunkt-basert, og oppdraget var derfor å legge dokumentasjon til grunn for hva som skulle gjøres og ikke gjøres på kontrollene, samt å sikre brukernes syn i utarbeidelsen av retningslinjene. Over statsbudsjettet er det foreslått bevilget 700.000 kr til implementering og utforming av en brukerversjon for den gravide, og 1 mill. kr til utforming av nytt helsekort for gravide basert på retningslinjene.
Kjøttkontroll
- Skjemaet som fylles ut i dag bærer preg av å være en slags kjøttkontroll. Mange av opplysningene som kreves er helt unødvendige dersom den gravide er frisk og rask - og det må vi jo ikke glemmme at de fleste er. Ingen forskning tilsier for eksempel at alle må gjennom en gynekologisk undersøkelse på den første kontrollen. Det gjøres nå, mens de nye retninglinjene vil vise at det kun er nødvendig dersom det er gått tre år eller mer siden siste celleprøve fra livmorhalsen, eller ved behov for klamydiatest, sier Klovning, som viser til at man også i dag ofte sjekker kvinnens bryster på førstekontroll fordi skjemaet har avsatt plass til det.
- Det henger sammen med doktor Brandts anbefalinger fra 1911 om å sjekke kvinnens evne til å amme. I dag er det helt åpenbart at denne undersøkelsen ikke har noen hensikt, understreker han.
Arbeidsgruppen anbefaler også å sløyfe rutinen med å sende urinprøve til dyrking på førstekontrollen, og å veie henne ved hver kontroll. De påpeker også dagens tendens til å overbehandle med jerntilskudd, og viser til at jerntilskudd bare er nødvendig ved blodmangel.
Vil vite mer om rettigheter
Å utarbeide evidensbaserte retningslinjer krever en omfattende kunnskapsoppsummering. Da dette ble gjort i Storbritannia i 2003,kunne gruppen basere seg på de nye engelske retningslinjene. I tillegg har de gjennomført en spørreundersøkelse blant 2 500 gravide og deres partnere, samt invitert ulike interessegrupper, profesjoner, etater og brukerorganisasjoner til å komme med innspill underveis. Det vil også bli en svært bred høring i etterkant.
- De gravide og partnerne deres ønsket seg for eksempel en døgnåpen helsestasjon, så det sier jo litt om forventninger i forhold til tjenesteilbudet. Det som også kom frem, var at de hadde et stort behov for å få vite mer om rettigheter i forhold til jobb og trygdekontoret, og dette er jo temaer som er helt fraværende i svangerskapsomsorgen i dag.
Klovning mener man absolutt kan stille spørsmål om hvem sitt ansvar dette er, men understreker at brukerundersøkelsen sier litt om at svangerskaps-kontrollene bør brukes til å gå mer i dialog med kvinnen og ikke la de medisinske undersøkelsene oppta så mye av tiden.
- Det bør spesielt avsettes mer tid til den første kontrollen. Det er her man kan plukke ut de kvinnene som har særskilte behov som trenger spesiell oppfølging som disse retningslinjene ikke omfatter, sier han.
Retningslinjene vil snart bli sendt ut på en bred høring, og vil legges ut på nettsidene til Sosial- og helsedirektoratet (www.shdir.no) som ledd i en åpen,demokratisk høringsprosess.