Langtidssykemeldte stort sett fornøyde med oppfølging
To tredjedeler av langtidssykemeldte ved UiB rapporterer at de blir godt ivaretatt fra arbeidsgiver. Dette er et av funnene i sykefraværsprosjektet ved UiB som nylig er avsluttet.
En tredjedel av de langtidssykemeldte mener derimot at de ikke blir godt nok fulgt opp.
- Mye kan forbedres, men de svakhetene vi har oppdaget skal vi klare å gjøre noe med, sier Wenche Hjertholm-Natland, som er prosjektansvarlig for sykefraværsprosjektet. Hjertholm-Natland tror mye av misnøyen hos mindretallet kommer av dårlig kjennskap til UiB sine retningslinjer for oppfølging av sykmeldte. Manglende kunnskap om retningslinjene gjelder både den sykmeldte og de som har arbeidsgiveransvaret.
Kun 59 prosent kjenner retningslinjer
Alle som hadde vært sykemeldt i over tre uker i 2002 (369 personer) har blitt tilsendt spørreskjema. Av disse svarte 207 på skjemaet, av disse igjen var 78 prosent kvinner. Man ble blant annet bedt om å svare på hvor lenge man var sykmeldt før man ble kontaktet av lokal arbeidsgiver, hvor mange ganger man ble kontaktet, om forhold på arbeidsstedet kan ha forverret situasjonen og kunne du tenke deg å bruke større del av tiden som sykmeldt i en tilpasset rolle på arbeidsplassen. Undersøkelsen viser at så lite som 59 prosent kjenner til retningslinene for oppfølging ved sykefravær. Snaut en av to (88 av 186) ble kontaktet av en person på arbeidsstedet innen to uker, en av tre ble aldri kontaktet i løpet av fraværsperioden. Sju av ti opplevde at nivået på utspill fra arbeidsstedet var passe dosert, mens en av fire opplyste at de savnet kontakt med arbeidsgiver i sykemeldingsperioden.
Bakgrunnen for undersøkelsen var at man i 2002 bestemte at man skulle sette i gang tiltak for å bedre oppfølgingen av langtidssykemeldte. Et av tiltakene var å skaffe til veie kunnskap om hvordan langtidssykemeldte opplevde sin situasjon. Wenche Hjertholm-Natland har jobbet spesielt med dette.
Gode rutiner – på papiret
Universitetet har på papiret svært gode rutiner for oppfølging av sykmeldte. Ifølge Wenche Hjertholm-Natland ble målsetninger for et godt arbeidsmiljø vedtatt av Kollegiet så tidlig som i 1996. I disse målsetningene ligger også at arbeidsmiljøet skal fremme helse og trivsel og være slik at de tilsatte ikke utvikler arbeidsrelatert sykdom. Ikke minst skal det være inkluderende også for dem som utvikler helsesvikt og får redusert arbeidsevne.
- I 1998 ble det laget regler for sykefraværsarbeidet ved universitetet. På mange områder er våre rutiner overlappende med Arbeidslivssenterets opplegg for et inkluderende arbeidsliv som UiB i løpet av året trolig vil forplikte seg til.
- Med sykefraværsprosjektet ønsket vi å finne ut om hvordan disse allerede etablerte retningslinjene fungerte i praksis. Det vi fant stemte godt overens med det bildet vi hadde dannet oss på forhånd, sier Hjertholm-Natland.
En tredel ble ikke kontaktet
Undersøkelsen viste også at en tredel aldri ble kontaktet av arbeidsstedet i sykemeldingsperioden og de savnet denne kontakten med arbeidsstedet. En tredel hadde heller ikke fått tilbud om tilrettelegging på arbeidsstedet og like mange mente at sykefraværet var direkte relatert til forhold på arbeidsstedet.
Hun tror arbeidet med å kartlegge forholdene for langtidssykmeldte har vært en vekker for de ansatte og for lokale arbeidsgivere.
Tre av ti mener arbeidssituasjonen er direkte årsak til at de er sykmeldte. Hjertholm-Natland mener at noe av dette kan en forhindre dersom en griper fatt i den enkeltes situasjon på et tidligere tidspunkt.
- I UiB sine retningslinjer er det et mål at det ikke skal utvikles arbeidsrelatert sykdom. Det er akkurat slike ting vi må gjøre noe med, og vi har allerede en oppskrift for dette, sier Natland.
Hun berømmer Eiendomsavdelingen for å ha laget veldig gode lokale rutiner.
Lokale løsninger
- Det vi trenger er ikke bare regler som står i en sentral regelsamling, vi trenger også gode, lokale løsninger tilpasset den enkelte enhet. Disse lokale rutinene må være forstått og akseptert av ansatte og ledere. Vi må skape en holdningsendring som gjør at de ansatte vil forvente å bli kontaktet – og at det er en selvfølge for lederne at de kontakter dem de har arbeidsgiveransvar for når disse blir sykemeldte.
Arbeidet med å forbedre oppfølgingen av de langtidssykemeldte fortsetter. Neste fase vil være å videreføre og utvikle arbeidet med bevisstgjøring blant ledere og ansatte.
- Retningslinjer for hvordan følge opp sykmeldte personer vil bli tatt inn i lederopplæringen, grunnopplæring for verneombud og kurs for nytilsatte.