Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Henriette Sinding Aasen lanserer denne uken en bok sammen med fredsprisvinner Shirin Ebadi. Boken er en kritisk analyse av situasjonen i Iran.
Onsdag 10. desember får Shirin Ebadi Nobels fredspris. To dager senere lanserer fredsprisvinneren og Sinding Aasen boken “Democracy, human rights and Islam in modern Iran: Psychological, social and cultural perspectives (volume 2 i Rafto Human Rights Series)”. Den tredje redaktøren er Uichol Kim, professor i psykologi og gjesteprofessor ved Rokkansenteret og Det juridiske fakultet ved UiB. Det er flere iranske bidragsytere til boken, og alle løper personlig risiko ved å bidra til en bok som setter et kritisk søkelys på Iran. Boken kaster lys over Irans historie og kultur, Den Islamske religion, vestlig imperialisme, situasjonen etter den Islamske Revolusjon i 1978-79, særlig med tanke på styresett, rettigheter, situasjonen for kvinner og barn, fattigdom og økonomisk utvikling, utdanning m.m. Fra et juridisk perspektiv har det særlig interesse at rettssystemet bygger på de islamske religiøse kilder, i første rekke Koranen og profet Muhammeds ord og gjerninger. Det er ikke noe skille mellom stat, religion og rett, slik vi kjenner i de vestlige systemer. Alt inngår i en helhet der Shari´a er den grunnleggende kilde både i religion, styresett og for statens rettsregler. Koranen inneholder flere tekststeder som framhever at kvinner og menn er like, og profet Muhammad kjempet for å bedre kvinners stilling i det sterkt kjønnsdiskriminerende samfunn som eksisterte i Arabia da han levde i Mekka, og senere Medina. Et grunnleggende poeng er å skille mellom budskapet og den grunnleggende ide i Islam på den ene siden, og kultur og tradisjon på den andre, som ikke nødvendigvis er sammenfallende. Shirin Ebadi framhever også behovet for å tolke Koranen og andre religiøse og juridiske kilder i lys av ny kunnskap og utvikling, og at dette er nødvendig for at Islam skal kunne opprettholdes som en religion med evig gyldighet.
Shari´a - den grunnleggende kilde
Et viktig spørsmål er om de islamske grunnverdier og rettsregler strider mot menneskerettigheter og demokrati. Bokens hovedsynspunkt, i tråd med Shirin Ebadi som selv er troende muslim, er at Islams grunnleggende budskap – som at alle mennesker, kvinner og menn, er like for Gud - tilsier at Islam bygger på grunnverdier som er fullt forenlige med menneskerettighetene og med en demokratisk utvikling. Det er ikke den islamske religion som står i veien for menneskerettigheter og demokrati, men snarere kultur og tradisjoner. Ebadi hevder at krenkelse av menneskerettighetene ikke skyldes islamske normer, men korrupte politikere og mullaer som ivaretar sine egne interesser snarere enn folkets.
Tolke Koranen i lys av ny kunnskap
Et motto for den islamske revolusjon i 1978-79 var: “Independence, Freedom, and Islamic Republic”. En stor majoritet av folket støttet revolusjonen og den konstitusjon som senere ble vedtatt, som inneholder demokratiske aspirasjoner og kan tolkes slik at den verner om viktige menneskerettigheter. For Ebadi er det viktig å vise at Den islamske republikk ikke etterlever sine egne idealer om frihet og rettigheter for borgerne. Kritikere av regimet er meget utsatt, og menneskerettighetsadvokater forfølges systematisk.