Lar lærere lære norsk på ny måte
– Norskundervisning for innvandrere og flyktninger er ikke et førstehjelpstiltak, eller en slags norsk light. Å øke lærerkompetansen på dette feltet er et viktig ledd i moderniseringen av det norske skolesystemet, og det vil også gagne norske elever, mener de to forskerne ved Nordisk institutt, UiB, som står bak det populære fjernundervisningstilbudet PRISME.
Siden 1999 har UiB i samarbeid med Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) hatt et fjernundervisnings-tilbud for lærere i norsk som andrespråk. De faglige prosjektlederne er Kari Tenfjord og Jon Erik Hagen ved Nordisk institutt. Delstudiet, som er kalt PRISME, har vært svært populært blant lærere fra hele landet. I forrige uke kom fem fagfeller fra et ressurs- og utviklingssenter ved Lärarhögskolan i Stocholm på besøk til instituttet. Regjeringen har gitt dem i oppdrag å utvikle et fjernundervisningstilbud i svensk som andrespråk og nå ville de lære av UiBs erfaringer. Behovet for økt kompetanse blant lærere er stort både i Sverige og Norge.
Nye perspektiver på det norske språket
Alle barn og unge i Norge har lik rett til utdanning, og skal få et opplæringstilbud tilpasset egne evner og forutsetninger. Helt siden midten av 70-tallet har imidlertid lærere opplevd at deres kompetanse kommer til kort når de skal undervise elever med minoritetsbakgrunn. At norskopplæring spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet, er de fleste enige om. Samtidig viser undersøkelser at norskkunnskapene til disse elevene ikke er gode nok. Norsk som andrespråk burde derfor bli en obligatorisk del av lærerutdanningen, mener forskerne.
– Å drive norskopplæring for elever med minoritetsbakgrunn er noe helt annet enn å undervise i et fremmedspråk. Kunnskapene skal dekke et umiddelbart behov og undervisningen skal stimulere til å bruke det språktilfanget eleven får utenfor klasserommet. Det krever at lærerne må se på språket i et nytt og mer overordnet perspektiv. Mange som har fulgt fjernundervisningstilbudet vårt, har blitt overrasket når de blir konfrontert med alt det vi tar for gitt når det gjelder det norske språk, forteller Jon Erik Hagen, og legger til at også norske elever vil nyte godt av at lærere kan gi dem nye perspektiv på språket sitt.
Hagen og Tenfjord er opptatt av at norsk som andrespråk ikke må få en b-status, eller bli sett på som et støttefag for svake elever.
– Det har kanskje vært en tendens til å se på faget som en slags norsk light - et løft for å få innvandrere og flyktninger opp på et akseptabelt språknivå. Men dette er ikke snakk om noe førstehjelp - målet er ikke å utvikle norskferdighetene slik at de klarer seg Fisketorget eller offentlige kontorer, men å gi dem de samme mulighetene som dem som har norsk som morsmål, mener Hagen.
– Innvandringen er ikke noe overgangsfenomen, kommenterer Tenfjord, som derfor mener det er på høy tid at dette gjenspeiles i lærerutdanningen. Hun legger til at Nordisk Institutt ved Universitetet i Bergen er de enste som tilbyr en modul i norsk som andrespråk som en del av det ordinære nordiskfaget i bachelorgraden.
Styrker fagmiljøet
Fagmiljøet rundt norsk som andrespråk er lite - og det kunne ha skapt utfordringer når man skulle stable et undervisningstilbud på beina. Det gjelder også for miljøet i Sverige, og noe som imponerte de svenske gjestene fra «Nationellt centrum för sfi og svenska som andraspråk» var mobiliseringen av miljøet både når det gjaldt forelesninger og utarbeidelsen av læremidler.
– PRISME har absolutt styrket det nasjonale fagmiljøet på feltet. Sammen med kolleger fra sentrale fagmiljøer ved høyere utdanningsinstitusjoner over hele landet
har vi laget syv lærebøker. Vi har også spilt inn forelesninger på lydkasetter og produsert tyve halvtimes fjersynprogrammer i samarbeid med Univisjon. De ble sendt på NRK i 1999, forteller Tenfjord og legger til at det ellers er viktig for dem at undervisningen stimulerer til samarbeid og dialog over nettet.
– Vi var også svært bevisste på å gi studiet en stram struktur som skulle ta hensyn til fjernstudentenes roller og situasjon. Vi har ingen fellessamlinger, all samhandling skjer over nett og derdor er det spesielt viktig at strukturen kan gi dem en trygghet i studiesituasjonen. Dessuten gir dette like muligheter til å delta på studiet uansett hvor man bor.
Lena Tindblom og Lena Sjöqvist fra Lärarhögskolan i Stockholm berømmet sine norske kolleger for det pedagogiske opplegget - og de understreket at de var svært inspirert av møtet.
– Det er veldig fint å samle fagmiljøet på tvers av landegrensene og diskutere felles problemstillinger. Kanskje vi burde danne et nordisk nettverk på dette feltet, sa Tindblom, som leder Nationellt centrum för sfi og svenska som andraspråk