Forrige fredag inviterte rektoratet til første samling for lederutvikling. Tidligere dekan ved Copenhagen Business School, og i dag selvstendig foredragsholder, Søren Barlebo Rasmussen, var seremonimester på gamle Hotell Norge.
– Man trenger ikke overvåke og kontrollere folk som brenner for sitt fag, mener han.
Men lagets prestasjoner er større enn de individuelle, lagt sammen. Her kommer god kunnskapsledelse inn. En god forskningsleder er en fødselshjelper.
Illustrasjon: Børge Lund - LUNCH. Gjengitt med tillatelse fra opphavsperson.
Ledelsesmodell uten betydning.
Valgt eller tilsatte ledere, todelt eller enhetlig toppledelse, eller ekstern styreleder spiller liten rolle for kvaliteten på faglig lederutøvelse, mener Barlebo Rasmussen.
– Valgte ledere kan være noe «skitt», om det ender i politikk og splid. Tilsatte ledere kan være noe «skitt», om de trer beslutninger ned over hodene til folk, uttrykker han.
Rolledeling mellom daglig leder for driften, og styrets leder, er underordnet. Rolleforståelsen og er det avgjørende.
Men hvem er til syvende og sist sjefen?
– Jeg håper at det ikke er noen sjefer. «Bosser» skal det helst ikke være, mener han.
Ikke noe å lære av Danmark
Norge har lite å lære av Danmark når det gjelder fusjonsprosesser og stordriftsfordeler, mener Barlebo Rasmussen.
I 2006 gjennomgikk Danmark en omfattende fusjons- og reorganiseringsprosess av hele universitets- og høyskolestrukturen, som i dag består av syv, store universitetsenheter. Det norske Stjernø-utvalget foreslo noe lignende i 2008. Forslagene om sammenslåinger ble ikke fulgt opp politisk, annet gjennom den såkalte frivillighetslinjen.
Samdriftsfordelene og synergieffekter av sammenslåinger er i beste fall tvilsomme, viste en norsk undersøkelse med data fra skandinaviske forskningsinstitusjoner.
Større krav fra samfunnet
Universitetene blir større – også i Norge. Kunnskapsproduksjon, forskning og innovasjon blir i stadig større grad identifisert som nøkkelen til fremtidig verdiskaping. Både samfunnet og bevilgende myndigheter vil derfor stille strengere krav til hva institusjonene leverer.
Barlebo Rasmussen vil ikke påstå at dette nødvendigvis er noen trussel mot den tradisjonelle friheten ved universitetene, men lederne kan i større grad bli stilt til ansvar om resultatene uteblir.
Nytt, offentlig lederskap
«Making the Most of the Best», er rektor Dag Rune Olsens slagord, hentet fra beste praksis fra Harvard Business Review. Lederutviklingsseminaret er del av rektoratets implementering av plattformen fra i fjor.
Olsen & co er allerede i gang med å følge opp KDs oppfordring til institusjonene om å fange tidstyvene. Mindre rapportering skal gi mer tid til kjerneoppgavene på et universitet. Ledere skal kunne frigjøre tid til å utvikle bedre undervisning og forskning.
– Vi går fra New Public Management til NPL, mente Fimreite. Med det mente hun «New Public Leadership».
