Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Guri Rørtveit ved Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag får Marie Spångberg-prisen til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats.
Prisen. på 32.000 kroner, blir utdelt under åpningen av Den norske lægeforenings landsstyremøte i dag 25,. mai på Hotell Alexandra i Loen. Guri Rørtveit ble dr.med i 2004 på en avhandling om urininkontinens (ufrivillig urinlekkasje) hos kvinner, og i tillegg til sin universitetsstilling er hun spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Fjellsiden legesenter i Bergen. Hun mottar prisen for artikkelen “Urinary incontinence after vaginal delivery or cesarian section”. Artikkelen er offentliggjort i det prestisjetunge tidsskriftet The New England Journal of Medicine i mars 2003 (New Engl J Med 2003; 348: 900-7). Artikkelen kommer fra en forskningsgruppe ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ledet av professor dr. med. Steinar Hunskår. Forskningsgruppen har studert ulike aspekter ved urininkontinens i mer enn 10 år, og har ansvaret for en lang rekke internasjonale publikasjoner på dette området. Artikkelen har vakt stor internasjonal oppsikt og fikk bred mediaoppmerksomhet over hele verden da den ble offentliggjort. Fagmiljøene ved Institutt for samfunnsmedisinske fag fikk høyeste karakter for sin forskning hos det internasjonale fagpanelet som vurderte kvaliteten i norsk forskning på vegne av Norges forskningsråd tidligere i 2004.
Marie-Spångberg-prisen ble opprettet i 1993 av Den norske lægeforening i forbindelse med 100-årsjubileet for den første kvinnelige lege, Marie Spångberg. Prisen belønner den mest verdifulle vitenskapelige originalartikkel skrevet av en norsk kvinnelig lege i norsk eller internasjonalt tidsskrift hvert kalenderår.
Ufrivillig urinlekkasje
Det er fra før kjent at kvinner som har født et eller flere barn har økt risiko for urininkontinens. Studien undersøker om det er svangerskapet i seg selv eller den normale vaginale fødselsmåten som har størst påvirkning. Kvinnene i undersøkelsen ble delt inn i tre grupper: Kvinner som ikke har født barn, kvinner som har født alle sine barn med keisersnitt, og kvinner som har født alle sine barn på vanlig måte. Data fra nesten 28000 kvinner som deltok i HUNT-studien i Nord-Trøndelag i perioden 1995-97 ble koblet med data om kvinnenes fødsler i Medisinsk fødselsregister i Bergen.
Studien viser at svangerskapet i seg selv øker risikoen for urinlekkasje. Men vanlig fødsel øker risikoen ytterligere. Effektene av svangerskap og fødsler er sterkest i ung og middels alder. Ved alder over 50 år ser det ut til at fødselsmetoden ikke spiller noen rolle lenger.
I artikkelen har forskergruppen fra Bergen beregnet at selv en betydelig økt bruk av keisersnitt vil bidra lite til å forebygge urinlekkasje blant kvinner generelt. Dette skyldes at det finnes mange andre årsaker til urinlekkasje enn barnefødsler. Det finnes i tillegg mange negative sider av keisersnitt, som økte økonomiske kostnader, og økt sykelighet og dødelighet hos mor og barn i forbindelse med inngrepet, som reduserer den mulige nytten av keisersnitt.
Internasjonal oppsikt