Dersom man setter teknisk og administrativt ansatte på den ene siden og vitenskapelig ansatte på den andre siden, har de teknisk-administrativt ansatte ved UiB hatt størst lønnsøkning de siste fem årene. Dette skrev På Høyden tidligere i dag. Men økningen er ikke like stor for alle stillingskategorier, påpeker fagforeningene.
Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm bekrefter at lønnsutviklingen har vært bra for mange administrativt ansatte. I en epost til På Høyden peker han på tre årsaker:
–Det er større gjennomtrekk og utskiftning blant de administrativt ansatte. Som kjent er jobbskifte en viktig anledning til å få justert lønnen. I tillegg har det vært en overgang til høyere stillingskategorier for administrativt ansatte, vi ansetter for eksempel ikke sekretærer lenger. Dette er en utvikling man ser i hele offentlig sektor, sier Bernstrøm.
Den tredje årsaken er at vitenskapelig ansatte sitter lenge i samme stillingskategori. Det store lønnshoppet skjer i overgangen fra førsteamanuensis til professor.
Konkurranse
Det er de administrative lederstillingene som har hatt størst lønnsøkning de siste årene. Bernstrøm forklarer dette med konkurranse ved nyrekruttering. Seks av sju fakultetsdirektører og seks av åtte avdelingsdirektører er forholdsvis nye.
–Men hvorfor så stor lønnsøkning for denne gruppen?
–Det handler om hyppigere interne jobbskifter, rekruttering av særskilte kompetente medarbeidere innenfor spesialiserte områder eller nye satsinger og større konkurranse om administrative fagfolk fra privat sektor, men også store arbeidsplasser som Bergen kommune, Høgskolen på Vestlandet og Helse Bergen.
Forskjell mellom fakultetene
Forskerforbundet viser til at ansatte ved UiO generelt tjener bedre enn ansatte ved UiB. Fagforeningen mener også at UiB-ledelsen ikke gjør nok for å bedre lønnen til vitenskapelig ansatte.
Bernstrøm sier at både lønnsfastsettelse og ansettelser i vitenskapelige stillinger skjer ved fakultetene.
–Vi oppfordrer fakultetene til å ta i bruk hele registeret de har for å få tak i de rette kandidatene. Det er verdt å merke seg at det er lønnsforskjeller mellom fakultetene, fordi markedet for rekruttering er forskjellig fra ett fagområde til et annet, sier Bernstrøm.
Han sier at konkurranse også trolig er grunnen til at lønnen er bedre ved hovedstadsuniversitetet enn i vestlandshovedstaden.
–Det er større konkurranse om arbeidskraften mellom de mange forsknings- og utdanningsinstitusjonene der.
Men selv om konkurransen er større i Oslo, får man tak i de kandidatene man ønsker seg ved UiB? Ikke nødvendigvis, mener fagforeningene. Bernstrøm melder om en sterkere konkurranse, både på høyere administrative stillinger, innenfor en del vitenskapelige stillinger og noen spesialiserte områder.
–Hvilke andre «gulrøtter» enn lønn tilbyr UiB de ansatte?
–Vi konkurrerer delvis på lønn, men først og fremst har universitetene mange spennende oppgaver, brukbar pensjon og godt miljø, sier Bernstrøm.
