Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
– Skal vi være et nummer 3-universitetet, folkens? Det er altså et retorisk spørsmål, sa rektor Dag Rune Olsen, og erklærte årets ledersamling på Solstrand for åpnet.
UiB-ledere fra alle avdelinger og kontorer er onsdag samlet på Solstrand for å diskutere det pågående arbeidet med den nye strategien for UiB, kalt «UiB2022».
Rektor Dag Rune Olsen satte tonen for dagen:
– Konsentrasjon og utvikling av talenter er helt nødvendig for å utvikle et hvert samfunn. Rikelig tilgang til ressurser er også karakteristisk for de beste universitetene. Det er ikke meg i mot. Men det skal vi også jobbe mer med. God ledelse er også avgjørende for at et universitet skal nå sine mål. Så får vi se om dagen i dag gir gode innspill til hvordan vi skal ta universitetet vårt videre, sa Olsen.
Norge, et sted der lite hender
Professor Gunnar Öquist ved Umeå universitet mener en av suksessfaktorene trumfer de øvrige:
– Mennesker er den tyngste faktoren, sier Gunnar Öquist.
Han er invitert til lederkonferansen for å innlede om rapporten rapporten «Room for increased ambitions? Governing breakthrough research in Norway 1990-2003». Rapporten har tatt for seg tilstanden til en rekke aspekter ved norske universiteter, som struktur, mobilitet, forskningsrådets rolle, unge forskeres vilkår, finansiering og rekruttering.
– Kvalitet og fornyelse står på den politiske dangsorden. Men målsettingene er splittet - det finnes mange andre mål også. Når man ser på hva som hender, så ser man at det faktisk ikke hender så mye her i Norge, sier Öquist.
Toppstyrt finansiering = et problem
Han kaller det norske Forskningsrådet for «hyperaktivt».
– Sammen med Finland har dere den mest toppstyrte fordelingen av forskningsmidlene. Dette er et problem, konkluderer Gunnar Øquist.
Han viser til at nordiske universiteter ikke når opp til de ledende universitetene – også sammenlignet med andre små nasjoner.
– Dere har noen toppgrupper, det ser vi på indeksene for noen av de naturvitenskapelige og medisinske tidsskriftene. En dominerende fraksjon av den norske forskningen er på verdensgjennomsnittet.
– Men fortsatt: UiB kan være blant de ti beste universitetene i 2025!
Hvor går UiB?
Klokka 11 vil førsteamanuensis Camilla Brautaset, universitetsstyrets eksterne styremedlem Joakim Palme og professorene Vidar Steen og Edvard Hviding kommentere UiBs posisjon og synlighet i det internasjonale forskningslandskapet.
Etter lunsj vil Prorektor Anne Lise Fimreite holde innlegget «Hvor står UiB i dag?». Her vil hun sammenligne UiB med andre norske og nordiske universiteter. Innlegget blir fulgt opp med en debatt.
I ettermiddag blir det en paneldebatt under fanen «Hvor går vi? – Mitt universitet 2022». Her vil fire yngre forskere og en studenttillitsvalgt drøfte mulige veier og prioriteringer som kan gjøre UiB til et bedre sted å arbeide, undervise og forske.