Lett å være korttenkt om yrkesretting

Hvorvidt universitetsutdannelsen er yrkesrettet nok, er et spørsmål som stadig dukker opp, både internt og i samfunnet ellers. I perioder med økende arbeidsledighet og nedgang i studentrekruttering blir problemstillingen særlig aktuell.

«Vi må utdanne kandidater som blir foretrukket - og ha studieprogram som har det rette innholdet», sa utdanningsdirektør Mette Myrmell Torrissen på et møte mellom IKT-miljøet og næringslivet nylig.

«Universitetsutdannelsen har rett og slett vært for lite rettet mot arbeidsmarkedet» uttalte lederen av Karrieresenteret, Rønnaug Tveit, til BT 21. oktober. Hun mener studenter med eksamener fra Det historisk-filosofiske- og Det samfunnsvitenskapelige fakultet sliter mest, og Karrieresenteret jobber for å knytte tettere kontakt mellom universitetet og næringsliv.

Agnete Vabø har lenge arbeidet med endringsprosesser som berører utdanningssystemet og hun har spesielt sett på yrkesretting av høyere utdanning. Vabø var tilknyttet LOS- senteret ved UiB og jobber nå ved Norsk institutt for studier av forskning- og utdanning (NIFU) i Oslo. Fredag disputerer hun med en avhandling om myter og endring i akademia.

– Det er en myte at universitetet ikke er yrkesrettet. Både HF- og SV-fakultetet har alltid forsynt arbeidslivet med kandidater til ulike praksisfelt. Og selv om situasjonen for nyutdannete akademikere gjerne har vært vanskeligere i Bergen enn for eksempel i Oslo, viser ikke arbeidsmarkedsstatistikken over tid at ledighet er et stort problem blant dem med universitetsutdanning, sier Vabø som advarer displinbaserte studier mot å ukritisk tilpasse seg etterspørselen fra næringslivet.

– Det arbeidslivet har bruk for i dag, trenger de kanskje ikke i morgen. Det tar lang tid å bygge opp faglig spisskompetanse på universitetet, og tidligere forsøk på å opprette yrkesrettede studier uten reell faglig interesse fra de vitenskapelige ansatte, har vist seg mindre vellykket, sier Vabø og bruker opprettelsen av den økonomisk-.administrative studieretningen ved SV-fakultetet i 1984 som eksempel. I «Universitet i Bergens historie» står det at færre enn ti hadde avlagt eksamen etter åtte år.

– Det er lett å være korttenkt i forhold til yrkesretting av universitetsutdannelsen. Universitetet må møte kravene om omstilling på en annen måte. Det bør tenkes langsiktig for å skape en fleksibel utdanningsintitusjon som kan kombinere tradisjonell grunnutdanning med etter-og videreutdannings behov, sier hun.

I et arbeidsmarked som preges av raske endringer burde evner til selvstendig og kritisk tenkning anses som særlig verdifullt. Disiplinbaserte studier ved universitet utvikler disse egenskapene, samt at kandidatene også tilegner seg vitenskapelige ferdigheter og sektorkunnskap, ifølge Vabø.

– Slik sett har universitetsutdannelsen alltid vært relevant. Når man møter krav om å gjøre den enda mer relevant, handler det mest om å synliggjøre den relevansen som allerede er der, mener Vabø og peker på høgskole-studier som et alternativ til dem som ønsker seg en kort yrkesrettet utdanning.

Vil ikke være en yrkesskole

Dekan ved HF-fakultetet Vigdis Songe-Møller mener Hf trenger å tydeliggjøre sin kompetanse, men er ikke uten videre enig med Rønnaug Tveit fra Karrieresenteret i at Hf-fakultetet er for lite yrkesrettet. Hun mener Hf allerede har tatt skritt i retning av sterkere yrkesorientering ved å innføre studieprogrammer.

– Studieprogrammet for datalingvistikk og språkteknologi er et eksempel på klar yrkesorientering. For øvrig har vi alltid utdannet kandidater direkte for yrkeslivet, i første rekke lærere. Det er likevel viktig å understreke at studier ved HF ikke er en ren yrkesutdanning. Hf er et fakultet for bred allmennutdanning og forskning som blant annet danner grunnlag for selvstendig og kritisk tenkning. Målet vårt kan ikke være til enhver tid å tilpasse oss yrkeslivets behov; det ville bety en utskiftning av grunnpilarene universitetet hviler på. Vi ønsker selvfølgelig ikke å være en yrkesskole og heller ikke gode eller dårlige kopier av høyskoler. Vi vil holde på vår selvstendighet og ha utdanning på egne faglige premisser, sier Songe-Møller. Hun understreker likevel at Hf ønsker hjelp fra Karrieresenteret til å bli mer synlige, og hjelp til å markedsføre og profilere kandidatenes faglige kompetanse.

– Vi er positive til senteret og ønsker konstruktiv dialog, avslutter Vigdis Songe-Møller.