Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
For første gang er det opprettet nettsider som gir en samlet oversikt over norske juridiske doktorgrader. Her finner man også informasjon om pågående prosjekter og ulike statistikker. Johan Giertsen ved Det juridiske fakultet tror oversikten vil være til glede og nytte både for forskere, dommere, advokater og andre interesserte.
Mens Johan Giertsen ved UiB strevde med å finne informasjon om juridiske doktorgrader til et foredrag i fjor vinter, arbeidet universitetsbibliotekar Hilde Westbye ved Det juridiske fakultet i Oslo med å oppdatere listen over juridiske avhandlinger i Norge. De to fikk god kontakt og begynte fra hver sin kant å samle informasjon om de totalt 171 juridiske doktoravhandlingene som er blitt skrevet i Norge. Den første er fra 1876.
– Her er det enormt mye spennende å gripe fatt i, både for rettsforskere her hjemme og i resten av Norden, forskere på andre fagfelt og advokater og dommere, mener juss-professoren som sammen med student Erik Bakke har bidratt til at man nå også har en oversikt over igangværende prosjekter, en oversikt over avhandlinger anmeldt i Tidsskrift for rettsvitenskap, samt ulik statistikker.
Giertsen og Bakke har blant annet funnet ut at kvinner skriver kortere enn menn:
– Fra 1990 og frem til i dag er det blitt avlagt 78 grader, altså nærmere 45 prosent av totalantallet. Kvinners avhandlinger etter 1990 er i gjennomsnitt på 475 sider, mens menn i samme periode har brukt i gjennomsnitt 609 sider på avhandlingen. Vi mannfolk har nok en tendens til å være for ordrike sett i denne sammenhengen, kommenterer Giertsen.
Han synes det har vært enormt spennende å granske eldre og nyere juridiske avhandlinger, og mener man har mye å lære av disse.
– Mange av avhandlingene diskuterer grunnleggende problemer, og er dermed også svært aktuelle. En del har også en grenseflate mot samfunnsfag og filosofi. Derfor vil flere enn rettsforskerne og juristene ha glede av at tilgangen til materiale er blitt bedre, sier Giertsen.