Likestillingen gikk feil vei
- Likestillingen var sterkere på 1700-tallet enn på 1950-tallet.
Det sier kulturviter Kari Telste.
Førstkommende torsdag og fredag deltar Telste på konferansen ”Familienormer i endring – hverdagsliv, ansvar, frihet” som arrangeres i regi av Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Her skal kulturviteren holde et foredrag med tittelen ”Den nye intimiteten og familiefølelsen”. Telste har et historisk perspektiv, og sier at familiens funksjon og organisering slik vi ser den i dag, kan spores tilbake til begynnelsen av 1800-tallet.
- På 1700-tallet var familien å regne som en sårbar enhet, som krevde et godt samarbeid mellom ektefellene. Overgangen mellom 1700- og 1800-tallet markerte en radikal endring. Både i forhold til familieidealer og i forhold til hvordan en familie skulle organiseres, sier Telste.
Hierarkisk likestilling
På 1700-tallet utgjorde familieenheten et produksjonsfellesskap, hvor begge ektefellene bidro til å skaffe mat til hjemmet. På slutten av 1700-tallet skjedde det endringer i økonomiske og politiske forhold i Europa. Den franske revolusjonens borgelige idealer spredde seg, og dette virket også inn på de verdier som familieinstitusjonen bygget på. Den industrielle revolusjon gjorde at familiens virke ikke lenger utelukkende ble knyttet til egen eiendom.
- Man kan si at det før 1800-tallet eksisterte en hierarkisk likestilling i familien. Mannen og kvinnen hadde makt på sine respektive felt, og selv om mannen nok hadde mest makt innad i familien, var de to ektefellene komplementære og hadde på den måten en form for likestilling.
Kjærlighet ble kvinnens oppgave
Hva er ”den nye intimiteten”?
- Den nye intimiteten begynte rundt 1800, hvor personlige egenskaper og gjensidig kjærlighet ble tillagt større vekt i ekteskapet. Det skjedde også en endring i arbeidslivet, en ny tanke om familien. Fra å være et produksjonsfelleskap, ble det nå slik at mannen gikk ut av familien og arbeidet, mens kvinnen tok rollen som omsorgsfull mor og kone. Ekteskapet, familien, hjemmet og kjærligheten ble med dette kvinnens oppgave.
Disse nye idealene var initiert av borgerskapet og representerte deres måte å tenke familie på. Samtidig som dette skapte et økt fokus på individualisme, omdefinerte borgerskapet kvinnens rolle. På begynnelsen av 1800-tallet skjedde det så en helt ny maktfordeling. Mannen gikk fra å ha delansvaret for husholdning og familiedrift, til å få makt over økonomien og således bli hovedforsørger. Kvinnens stilling ble svekket.
Ble fratatt nøklene
Vil det si at kvinnens posisjon var sterkere før 1800-tallet?
- Ja, jeg tror likestillingen gikk feil vei ved overgangen til 1800-tallet. Selv om det hele tiden hadde eksistert en over- underordningstanke, ble maktforholdene innad i ekteskapet omdefinert, noe som gjorde at mannen fikk mest makt. Tidligere var det kona som administrerte stabburet og hadde ansvaret for forrådet. Hun hadde nøklene. I skilsmisse-saker fra denne tiden hører vi ofte om kvinner som skiller seg fordi de har blitt fratatt nøklene. Forrådet var altså å regne som kvinnens domene
50-tallsfamilien står fortsatt sterkt
Det som skjer ved inngangen til 1800-tallet preger de familieidealer vi finner i dag. Telste peker på Familiemeldingen – en storingsmelding som Bondevikregjeringen la fram i 2003.
- Den viser at 50-tallsfamilien fortsatt står sterkt. At det eksisterer en oppfatning om at trygghet og stabilitet skapes innenfor rammene av kjernefamilien. Det heteroseksuelle ekteskapet er fortsatt idealet, og Familiemeldingen gir uttrykk for at familier med andre konstellasjoner enn kjernefamiliens, ikke gir så gode oppvekstvilkår. Den gir uttrykk for at andre konstellasjoner med for eksempel steforeldre, er tegn på oppløsning. I realiteten er familien en veldig fleksibel institusjon, sier Telste.