Livstruet fordi han er homo

Publisert

Frank Mugisha (33) risikerer livet ved å stå fram som åpen homofil i Uganda. Raftoprisen gir ham beskyttelse. – Myndighetene kan ikke trakassere oss lenger når de vet at det internasjonale samfunnet følger med, sier Mugisha.

Januar 2011: Hjemmet til homoaktivist David Kato stormes av ukjente. Med en hammer blir Kato slått i hjel. Politiet fastslår etter kort tids etterforskning at motivet er ran, men medlemmer av en liten gruppe homoaktivister vet at drapet er planlagt. ”Ugandiske myndigheter og de såkalte U.S. evangelistene må ta på seg ansvaret for David´s blod”, sier de til The New York Times.            

For Frank Mugisha ble drapet på den nære vennen og kollegaen en vekker. Han hadde lenge vært klar over at han og hans venner hadde dødstrusselen hengende over seg fordi de hadde stått frem som homofile i media. Men i tillegg var de aktivister, noe som gjorde dem farlig for myndighetene.

– Dette er min største frykt; å bli drept i mitt eget hjem. Hvis noen kunne komme seg inn i Davids hus om dagen og ta livet av ham, da kan de greie det med meg også, sier Frank Mugisha til På Høyden.

Han er leder for Sexual Minorities Uganda (SMUG). Søndag mottar han Raftoprisen for 2011.

Frykter for livet
Homofobien er sterk i Øst-Afrika. I det offentlige blir homoseksualitet omtalt som ”uafrikansk” og ”smittefarlig” forurensning, som ødelegger samfunnet og må elimineres. Ifølge Raftostiftelsen blir lesbiske, homofile, biseksuelle, transpersoner og interseksuelle utstøtt av familien og lokalsamfunnet. Mange mister skoleplass, jobb og bolig og må til slutt bo i slummen.

Frank Mugisha vet han ikke er trygg når han beveger seg utenfor sitt hjem.

– Jeg må være veldig, veldig forsiktig med hvor jeg beveger meg. Hver morgen planlegger jeg dagen veldig nøye; hvilken rute jeg skal ta til jobb, når det er trygt å gå hjem. Hvis noen forteller meg at det er farlig å gå ute, holder jeg meg hjemme, forteller han.

For i Uganda blir homofile truet, slått og bitt på åpen gate. Spesielt går det hardt ut over dem som er åpen homofile, men som ikke er offentlig kjente aktivister. De blir trakassert på offentlige steder og arrestert av politiet uten grunn. Frank Mugisha har selv blitt forsøkt arrestert en rekke ganger. Men han kjenner rettighetene sine. Politiet har ikke lov å fengsle uten mistanke om straffbare handlinger.

Ugandisk media har tatt på seg oppgaven med å oute homofile. I 2010 lagde tabloidavisen Rolling Stone en liste over det de kalte de 100 ”top gay and lesbians” i Uganda, med bilde og adresser. Oppslaget var titulert med ”hang them”.

Her kan du se et CNN-intervju med en homofil som ble outet i avisen

Men media omtaler også biting og arrestasjoner av homofile. Når SMUG-aktivistene leser at noen er kastet i fengsel på bakgrunn av sin legning, oppsøker de stedet og krever at vedkommende blir løslatt. Det hjelper.

– Jeg pleier dra ned på politistasjonen og spørre hvilken grunn de har til å arrestere. Som regel har de ingen grunn og må løslate med en gang. Det er på denne måten vi kommer i kontakt med homofile vi ikke kjenner fra før. Det er mange, mange homofile i Uganda som ikke tør komme ut av skapet, sier Mugisha.

Media viderebringer løgner
Spesielt de religiøse grupperingene og media dyrker løgner og konspirasjonsteorier. Frank Mugisha mener forholdene ble verre etter at kristne prestene hadde vært i USA og blitt inspirert av konservative religiøse der. Nå er de med på å spre propaganda til sine tilhørere. Det samme gjør media.

­– Vi hadde nettopp en kampanje hvor vi ville stoppe løgnene og trakasseringen av homofile ved å gå fra dør til dør og informere om vårt arbeid. Vet du hva som skjedde? Rett etter at vi hadde lansert kampanjen gikk en programleder ut på radio og sa at vi ville komme på dørene til folk for å fortelle hvordan de skulle ha sex, så ”vær forberedt”, sier Mugisha og slår ut med armene.

– Det er helt utrolig, men de ønsker bare å fortsette løgnene. Jeg tror homofobien har økt. En grunn er prestene som kom fra USA, men jeg tror også vår synlighet har ført til at det har blitt verre. Alt har sin pris, sier han.

Arven fra kolonitiden
Men grunnlaget for holdningene ble lagt av de britiske koloniherrene. De etterlot lover som sterkt diskriminerer homofile. I Uganda er det fremdeles forbudt å ha sex mellom personer av samme kjønn, og ifølge loven kan det straffes med livslang fengsel.

Men Norge er heller ikke fri for fordommer. Ikommentartråden etter en artikkel om Frank Mugisha i den kristne avisen Dagensom ble publisert i går, vises det til 3. Mosebok som karakteriserer sex mellom menn som ”en styggedom”.

En menneskerett
Frank Mugisha tar imot På Høyden under Raftoseminaret på NHH. Syv tidligere prisvinnere er i Bergen for å feire 25-årsjubileet til Raftoprisen. For Frank Mugisha er prisen et bevis på at homokampen i det vestafrikanske landet er løftet på et annet nivå – det er en kamp for grunnleggende menneskerettigheter.

– For meg personlig betyr prisen veldig mye. Den gir inspirasjon og bekrefter at det er verdt å kjempe. Samtidig betyr det å få en slik pris at homokampen er en kamp for menneskerettigheter, sier Mugisha.

Og akkurat det er noe som kan tvinge myndighetene i Uganda til å tenke annerledes. I oktober 2009 forsøkte myndighetene å innføre en ny lov; en ”Anti-Homosexuality Bill”. Her er fengsel på livstid minimumsstraff og dersom homofilien gjentar seg, åpnes det for dødsstraff.

– Som homofil ville jeg blitt betraktet en seriekriminell ifølge det nye lovforslaget, fordi jeg ville fortsatt å si at jeg er gay, gang på gang på gang, sier Frank Mugisha.

På grunn av internasjonalt press gikk ikke lovforslaget igjennom, men det ligger fremdeles i parlamentet og ifølge sentrale politikere vil det bli tatt opp til ny behandling. Ifølge Raftostiftelsen gir mange politikere uttrykk for at lesbiske og homofile er uten menneskeverd og bør drepes.

Og det er nettopp internasjonal oppmerksomhet Mugisha mener kan stoppe loven. Derfor var han i møte med blant annet statssekretær Ingrid Fiskaa (SV) tidligere i uken.

– Folk må ikke tro at det ikke nytter å engasjere seg, for det gjør det. Når vi får støtteerklæringer på mail fra privatpersoner andre steder i verden viser vi dem til ugandiske politikere; ”se her, verden følger med!” Få norske politikere til å snakke med sine venner i det ugandiske parlamentet! Desto mer vi snakker om det, jo vanskeligere blir det for ugandiske myndigheter å fortsette trakasseringen, sier Frank Mugisha. 

Powered by Labrador CMS