Medisinsk fødselsregister holder oppsyn med sykeligheten og dødeligheten i svangerskap, ved fødsel og i første leveår. I løpet av registerets levetid har spedbarnsdødeligheten i Norge sunket betraktelig. Det skyldes blant annet forskning som fødselsregisteret har muliggjort
– I begynnelsen av registerets historie var det knyttet skepsis til dataene det kunne produsere. Med tiden har skeptikerne blitt overbevist og MFR framstår i dag som et epidemiologisk eventyr, sier Lorentz Irgens, professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og avdelingsdirektør ved Medisinsk fødselsregister.
Jubileet ble feiret under de 20. norske perinataldager som arrangeres i Grieghallen denne uken.
Unikt fødselsregister
Helsedirektoratet opprettet Medisinsk fødselsregister i 1967. Et opprinnelig formål med registeret, var å oppdage eventuell hyppighetsøkning av medfødte misdannelser og andre uønskede svangerskapsutfall så tidlig som mulig. Bakgrunnen for dette var den verdensomfattende thalidomidekatastrofen, der et antatt ufarlig sovemiddel førte til at mer enn 10.000 barn ble født med alvorlige misdannelser i armer og ben.
Mer generelt ønsket man å etablere et grunnlag for epidemiologiske studier av perinatale helseproblemer, det vil si helseproblemer rundt fødsel.
At man i Norge har komplette fødselsdata over 40 år, gjør MFR til en unik database i internasjonal sammenheng.
– I Washington går ikke fødselsdataene så langt tilbake i tid og bare 86 prosent av informasjonen kan lenkes sammen. Hos de resterende 14 prosentene av populasjonen er fødselsvekten lavere og dødelighet høyere. Registeret er derfor på mange måter utilfredsstillende, sier Allen Wilcox ved National Institute of Environmental Health Sciences i USA.
Amerikaneren viste til betydningen MFR har hatt for internasjonal forskning.
– Den første vitenskapelige rapporten med utgangspunkt i MFR ble publisert i 1977. I alt ligger dataene til grunn for til sammen 130 publikasjoner i tunge internasjonale tidskrift. Og registeret fortsetter å gi oppsiktsvekkende informasjon, skryter Wilcox.
Satsningsområde for WHO
- Spedbarnsdødelighet er et enkelt og godt mål for en nasjons helsetilstand. Det er et forholdsvis billig tiltak å opprette fødselsregistre og internasjonalt er det en økende oppmerksomhet om betydningen av å registrere fødsler, sykdom og død, sier Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet.
Tall fra Health Metrics Network som ble lagt fram av WHO nylig viser at 40 % av alle fødsler i verden ikke registreres.
- Av i alt 128 millioner fødsler på verdensbasis årlig forblir 48 millioner uregistrert. WHO mottar bare tilfredsstillende dødsårsak fra 31 av sine 191 medlemsland. Å arbeide for bedre registrering av fødsler og død er viktig for verdens helseorganisasjon, sier Camilla Stoltenberg.
Den økte internasjonale satsningen skyldes flere vellykkede prosjekter som involverer slike registre.
- I Tanzania ble det gjennomført tiltak for å få ned barnedødeligheten. Disse ble fulgt opp ved hjelp av registrering av fødsel, sykdom og død i alle distrikter fra 2005. På denne måten reduserte man barnedødeligheten med 25 prosent fra 2005 til 2007, sier Stoltenberg.
Ny helseforskingslov skal opp til behandling i Stortinget i 2008. Camilla Stoltenberg håper den vil gjøre det enklere å bruke opplysninger og biologisk materiale fra helsetjenesten sammen med helseregistrene.
- Det er behov for å modernisere flere av registrene. Registrene kan bli umiddelbart nyttige for mange flere enn i dag hvis tallene er oppdatert til enhver tid, og tilgjengeligheten til statistikken er mye større. Helsearbeidere, pasienter, forskere og myndigheter bør kunne ha langt mer nytte av registrene.
