– Lobbyartikkel gir et helt feil bilde av norsk politikk

Rommetveit ble like før jul intervjuet i tidsskriftet til Norsk forskerforbund om direktørstillingen ved UiB. Her ble det blant annet satt fokus på hans politiske nettverk. Klarsignalet for finansiering av SV-bygget var ett eksempel som ble trukket frem.

«Kåre Rommetveit heiv seg på flyet til Oslo, utan ein einaste avtale i lommen. Utdanningsministeren var den gamle kompisen Gudmund Hernes, Rommetveit slapp rett inn», skriver Forskerforum. Videre vises det til at Rommetveit like etterpå traff den daværende arbeids- og administrasjonsminister, Tove Strand Gerhardsen, som han også kjente - og at avtalen dermed var i boks.

BT brukte nylig dette intervjuet med Kåre Rommetveit som et utgangspunkt for å problematisere lobbyvirksomheten i norsk politikk. For Rommetveit er det nå viktig å rette opp det bildet som blir gitt.

– Det er riktig at jeg kjenner både Hernes og Strand Gerhardsen, og at jeg tilfeldigvis traff sistnevnte på gaten i Oslo, da jeg prøvde å få finansiering til SV-bygget. Jeg ser at dette er en god historie, men det forteller ingenting om hvordan UiB fikk penger til bygget, sier Rommetveit og forklarer:

– Sammenhengen her er viktig. Det var stor arbeidsløshet og universitetene ble brukt som arbeidsmarkedstiltak. Det var et press for å få studenttallet opp. Ledigheten var også stor i byggebransjen og regjeringen hadde satt av store summer for å bedre sysselsettingen ved å sette i gang offentlige byggeprosjekter. Det tar som kjent lang tid fra planleggingen starter til en kommer i gang med arbeidet i marken - og her var UiB heldig. BTs direktør hadde nettopp tatt kontakt med oss og var kommet med tilbud om kjøp av et ferdig godkjent byggeprosjekt. Vi hadde dermed et prosjekt som kunne starte opp svært raskt - og som også var en løsning på politikernes problemer med sysselsettingen i Bergensregionen, sier Rommetveit og understreker at universitetet altså utnyttet altså en ekstraordinær situasjon, og ikke hans “tjommier”, slik BT skriver

Rommetveit innrømmer gjerne at han har et nettverk som han benytter i saker som gjelder utdannings- og forskningssektoren. Det er imidlertid ikke basert på vennskap, men er bygget opp gjennom jevnlig kontakter og informasjonsmøter.

– Beslutninger innen UH-sektoren blir nok ikke tatt på et så tilfeldig grunnlag som BTs oppslag kan gi inntrykk av. Man må gi saklig og nøktern informasjon og være troverdig. Å tilskrive enkeltpersoner og personlige kontakter så stor makt som en her får inntrykk av, gir i alle fall et misvisende bilde av utformingen av norsk utdannings- og forskningspolitikk, mener Rommetveit.

Han legger til at det med endringene med nye budsjetterings - og finansieringssystemene er helt urealistisk for det enkelte universitet å få gjennomslag for saker som angår institusjonens drift.

– Når vi i slike saker tar kontakt med politikerne er det derfor som oftest på vegne av hele sektoren - som tilfellet nå vil være for å sikre gjennomføring av kvalitetsreformen. Universitetene har egentlig få talspersoner i det norske politiske liv. Norsk politikk er som kjent mye basert på lokal- og regionalpolitiske interesser og universitetene har mer karakter av å være nasjonale institusjoner. Høyskolene har for eksempel i mye større grad fylkespolitikere, sier Rommetveit.

Rektor Kirsti Koch Christensen sier at lobbyvirksomhet er en del av spillet.

– Da vi var på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 og snakket om nytt odontologibygg, fikk vi høre at vi hadde drevet alt for lite lobbyvirksomhet. Det ble vist til at Tromsø hadde drevet mye mer - og mer intenst, forteller Christensen.

Stortinget har bestemt at man skal starte med odontologi i Tromsø.